Polske TV-serier har seilet opp som en favoritt det siste tiåret. «1983» er verd å nevne i kategorien alternativ historisk thriller. Grensekrimmen «Wataha» målte lett muskler med det beste av nordisk noir. Fjorårets «Heweliusz» var en medrivende skildring av Polens turbulente tid etter murens fall på tidlig 1990-tall.
Nå plasserer «Proud» seg rett i dette toppsjiktet. Med overraskelser og presisjon forteller den prisvinnende serien en rørende historie fra Polen i dag.
Den mannlige modellen Filip lever sitt unge liv til det fulle. Livsfilosofien er at han fortjener alt han kan forsyne seg av. Raske motorsykler. Gruppesex med andre frie, kåte gutter. En snøstorm av narkotika. Fest fra sent til tidlig til sent igjen.
På veien er modus operandi å skylde på andre når en modelljobb går galt, eventuelt avfeie konsekvenser som noe for morgendagen etter morgendagen.
Partygutt må passe baby
Brått endrer alt seg. Filip blir eneforsørger for sin niese. Partygutten må passe babyen til alle døgnets tider. Toaletturer på disko må byttes ut med bleieskift på kafé. Evig rus må vike for ansvar. Overfladiske forhold erstattes av nærhet og kjærlighet.
På papiret er det tydelig, men Filip makter ikke denne brå overgangen. «Proud» tar dermed en skarp sving fra fengende flamboyant homofest til et overraskende drama om selve livet.
«Proud» er solid plassert i et polsk samfunn hvor Filips miljø lever grensesprengende i skyggen av landets konservative grunnholdninger. Nettopp derfor blir overgangen til et liv med ansvar så tung.
Han får vennlig, men tydelig beskjed fra sin advokatvenn om å «være mindre gay fremover» når han skal søke om å bli fosterhjem for niesen. «Du mener ikke være meg selv», svarer Filip uten spørsmålstegn. «Ja», svarer vennen uten å se opp fra papirene.
Bak den glamorøse partyfasaden
Slik graver «Proud» i menneskene den portretterer. De enkle feelgood-løsningene får ingen plass. I stedet går Filip inn i konfrontasjon og selvransakelse.
«Du mener ikke være meg selv», svarer Filip uten spørsmålstegn. «Ja», svarer vennen. Foto: HBO Max
Serien skildrer med smart penn hvordan han må finne seg selv. Ikke som den streitingen samfunnet forventer av ham, men det oppriktig gode mennesket han er bak den glamorøse partyfasaden.
I denne overgangen fremstår Filip i perioder som verdens verste menneske, en ung mann som er mer baby enn niesen han triller rundt på mens sigarettglørne hans triller ned på håndleddene hennes. De små innblikkene vi får i hans egen fortid, skaper derimot en gryende forståelse for hans litt overraskende behov for å beskytte niesen sin, selv om han ikke er i stand til det.
«Proud» tar ingen omveier. Serien lar Filip dvele i de vanskeligste periodene mens han jobber med å dyrke frem sine beste sider.
Prisvinner med empati og nysgjerrighet.
Rundt seg har han en nydelig gruppe av slekt, venner og hangarounds. Sammen forsøker de å skape en imaginær landsby for å oppdra den lille babyen, men overgangen fra fritt liv til ansvar i krevende omgivelser er brutal.
Det trengs en landsby for å oppdra et barn. Foto: HBO Max
Dette tette og rare miljøet gir serien både farge og dybde. Til og med den minste birolle skrives med empati og nysgjerrighet. Dermed oppnår serien det den prøver på: å skape hele karakterer av feilbarlige mennesker.
«Proud» vant den høythengende prisen for beste drama på festivalen Series Mania tidligere i år. Det er lett å forstå hvorfor etter de tre episodene HBO Max sendte meg. Serien er like velskrevet som overraskende, samtidig som den holder øynene fokusert på målet: ingen er feilene de gjør.
