Årets beste nye TV-serier

Hva får du om du tar en «Sex and the City»-vennegjeng og bytter Manhattan med den irske landsbygda? Du omgir dem med originale karakterer, bytter ut cosmopolitans med billig rødvin og whisky, tilsetter en dash David Lynch og litt Scooby-Doo. Da sitter du igjen med et fabelaktig og lett surrealistisk tilskudd i krimlandskapet. I selskap med venninnene Dara, Saoirse og Robyn er ingenting helt som man tror. Dette er tross alt en serie som har tre voksne damer på en oppblåsbar banan!

En alenemor med nakenbilder på OnlyFans må ta tøffe valg. Med Elle Fanning i hovedrollen blir det like morsomt som bevegende. Hun viser hvordan ellevill komedie også kan være jordnært drama om ekte mennesker som må ta tøffe valg. Fanning har en strålende komisk timing, og dette kommer spesielt fram i de mange scenene med Michelle Pfeiffer. Scenene der mor og datter graviterer mot hverandre, er familiært TV-drama på sitt beste. Samtidig som serien er sprudlende, overdrevet og tilskrudd, serverer den familiedynamikk med solid bakkekontakt.

Åpningen av «Widow’s Bay» sender tankene til Odyssevs og sirenenes sang. Det er ikke helt tilfeldig, selv om sammenligningen slutter der. Serien er en underfundig og sjangerlekende historie. Serien bruker spøkelseshistorier, folklore og skrekkfilmens klisjeer til å utforske hvordan moderne turisme kolliderer med en overtroisk lokalbefolkning. Resultatet er en sjelden raritet som bryter med våre forventninger. Den blander «Twin Peaks»-aktig snodighet med «The Office»-humor og en solid dose skrekk hentet rett fra Stephen Kings verden.

Se mot Polen! Der finner du en av sommerens mest overraskende og rørende serier. Den mannlige modellen Filip lever livet fullt ut. Brått endrer alt seg. Filip blir eneforsørger for niesen sin. Partygutten må passe babyen døgnet rundt. «Proud» tar dermed en skarp sving fra fengende, flamboyant homofest til et overraskende drama om selve livet. Serien skildrer med smart penn hvordan han finner seg selv. Ikke som den streitingen samfunnet forventer at han er, men som det oppriktig gode mennesket han er bak den glamorøse partyfasaden.

Av og til er Marvel best når det ikke handler om superhelter. Med alle superheltene de skal holde gående, virker det ofte som de glemmer å skape enkle historier med karakterer man ønsker å henge med. «Wonder Man» byr på dette. Den er, til tross for sine småsurrealistiske sidespor, en ordentlig kompiskomedie. Den hører definitivt til kategorien for eksperimenter, men serien lykkes. I stedet for multivers fokuserer serien på menneskene bak superkreftene. Av og til glemmer man nesten at man er i Marvel-universet.

Ta en dose «Stranger Things», bland inn Ron Howards «Cocoon» fra 1985, tilsett en dose monsterskrekk, og du sitter igjen med «The Boroughs». Æren for at mysteriet i en seniorlandsby er blitt så bra må gå til serieskaperne Jeffrey Addiss og Will Matthews. Det de har skapt i seniorlandsbyen, et sted ute i ørkenen, er rett og slett TV-magi av det skumle slaget. Dette er et helt herlig eventyr bygget opp rundt en fascinerende gåte. Serien er velspilt, stramt fortalt og har en dialog som sitter som et skudd.

Skal en melankolsk Nicolas Cage bli årets krimsensasjon? Det kan se slik ut. Det mest overraskende med det hele: Det kan skje i svart-hvitt, hvis du ønsker det! Serien tar utgangspunkt i et alternativt «Spider-Man»-univers. Året er 1936. Ben Reilly er privatdetektiv i New York. «Spider-Noir» oppfyller de fleste krav man stiller til en krimserie som hyller filmhistoriens mest kjente privatdetektiver, det være seg Sam Spade eller Philip Marlowe. Serien lader manusmagasinet med kjappe vitser, dryppende selvironi og en nydelig fortellerstemme.

Et engelsk slott fylt med surrealistisk kunst og en dose mord – det er oppskriften på en av årets mest fornøyelige krimserier. Dette er en belgisk serie, men handlingen er lagt til England og herskapshuset Monkton House. Hit kom datidens store kunstnere, som Salvador Dalí, Man Ray, Lee Miller, Max Ernst og René Magritte. Alle de nevnte kunstnerne er karakterer i denne snurrige krimserien. Året er 1936, og det som følger, er en heksegryte av sjalusi, penger, sex og død.

Er det krim, mørk humor eller et mystisk utroskapsdrama? Den raskt vanedannende serien er litt av alt, satt sammen til et innbydende univers. Med store skuespillere brukt på rett vis blir en fiks idé om en sex-app til vårens villeste eventyr. Du får en mystisk værmann, hans joviale tegnspråktolk, Indiana Jones-porno og et gåtefullt dødsfall. Serien danser lett gjennom et sjangerlandskap som byr på de mørkeste krimdaler og lystigste humortopper. Etterforskningen blir en komisk harselas over alle true crime-seriens skråsikre detektiver.

Serien, basert på en roman av mørkets konge, Nick Cave, tar oss med til en verden full av umoral. Karakteren Bunny Munro er muligens det verste, mest upålitelige vesenet jeg har sett på skjerm eller lerret. Munro vasser i mellommenneskelig gjørme. Verdens verste menneske? Muligens. Fascinerende karakter i et mørkt TV-drama? Definitivt! Vil vi være med på reisen? Klart! Serien er full av feil valg og dårlig moral, men Matt Smith er uten tvil den mest riktige personen til å tolke Nick Caves tragiske karakter i denne perlen av en TV-serie.