Evig kåt på norsk TV

Etter to fornøyelige sesonger har karakteren Kennet fremdeles ikke fått tømt seg for harry griseprat og obskøne bevegelser. Trampoline-gründeren som spilles av Trond Fausa, er den patetiske, men store stjernen i «Evig singel».

Komiserien er en lun parodi på datingprogrammer på TV. Et knippe av Norges fremste komikere puster liv i figurer som gjerne vil finne varig kjærlighet, men som er evig singel. Uforståelig for dem, men åpenbart for oss som ser på.

Kennet startet sesong tre med å innrømme at det har vært «mye fittejag» de siste årene. Nå hevder han å være på et bedre spor. Vel, han sporer så klart av med én gang en smellvakker jente i 20-årene, Astri (Siri Black Ndiaye), dukker opp på boligvisning i kjellerleiligheten hans. Idet hun tripper over dørstokken, åpnes veien til helvete for ham.

Kennet-figuren fungerer ypperlig, fordi han er skremmende gjenkjennelig som type. De fleste av oss har møtt godt voksne mennesker som føler seg så ungdommelige at de kun vil date noen som er 20–30 år yngre enn dem selv. Det oser av skyhøy selvtillit og lav selvinnsikt.

Trond Fausa spiller karakteren knallbra. Her er det energi, snerten timing og bleket hår. Skuespilleren gjør dette til en fysisk rolle, noe han virkelig får demonstrert da Kennet møter opp i en samtalegruppe for sexavhengige. Målet er å bli kurert for det Kennet selv påstår er lidelsen «fittetåke». Kennet blir så gira av å møte likesinnede at han mimer det som blir rene kavalkaden av sexstillinger.

«Evig singel» består av 20 minutter lange episoder, et vanlig format for humorserier. Den passer da også best i små doser, som komisk snacks i hverdagen. Her er det nettopp fraværet av karakterutvikling som er poenget, og dermed kan handlingen tidvis føles stakkato.

De seks figurene har så rigide tankemønstre at de er sin egen verste fiende. Ofte skjønner publikum før figurene at de er i ferd med å tråkke i den romantiske salaten. Men de tre rutinerte humor-manusforfatterne Andreas Rand, Martin Zimmer og Anders Løland greier å lage plottvister som overrasker.

Riktignok er ikke replikkene like minneverdige som i for eksempel «Parterapi», som Zimmer og Kevin Vågenes tidligere laget sammen. I «Evig singel» spiller Vågenes den homofile karakteren Stian (37) som har lyst på barn.

Noen av figurene blir for outrerte til å gi gjenklang til virkeligheten. Henriette Steenstrup spiller for eksempel den pensjonerte skiskytteren «Geipen» som nå jobber med mental coaching. Både figuren, replikkene hennes og måten hun «stalker» eksen på, er mer irriterende enn egentlig underholdende.

Da fungerer det mye bedre med en av sesongenes nye karakterer, Tim (Bjørn Myrene). Her tas virkelig en type mennesker på kornet. Tim Graff (48) er en rolig fyr som er lidenskapelig opptatt av andre verdenskrig, geografi og quiz. En typisk Aftenposten-leser, med andre ord. I 17 år har han vært hemmelig forelsket i eksen Agnete (Henriette Marø). Hun har «friendzoned» ham for lenge siden, men han gjør stadig vekk små fremsøkte i håp om at det skal bli de to. Dette er virkelig en morsom karakter å følge, fordi han er så jordnær og gjenkjennelig.

Ellers er det et stort savn at den litt forsagte figuren Omid (Amir Asgharnejad) ikke er med i årets sesong. Han var en favoritt hos meg.

Visuelt er det også fryktelig irriterende at altfor mange av bildene, spesielt innendørs, er glossy og duse i ytterkantene. Det ser mest ut som en billig løsning for å kutte utgifter til produksjonsdesign.

«Evig singel» byr på mye godt skuespill og er aller best når Kennet surrer seg bort i sin egen «fittetåke». Heldigvis holder serien stø kurs mot denne erkjennelsen.