Da jeg kom ut av kinosalen etter pressevisningen, tenkte jeg først at dette var en enkelt fortalt film.
Uten filmatisk fiksfakseri lener regissør og manusforfatter Mari Storstein seg på et godt manus og fantastiske skuespillere.
Filmen fortelles konvensjonelt innenfor en sosialrealistisk ramme. Det er ikke nødvendigvis negativt. «Min første kjærlighet» mangler kunstnerisk brodd og virker traus, men historien er opprivende.
Filmen handler om fordommer og kampen for verdighet i møte med en ofte byråkratisk offentlighet.
Regissør Mari Storstein har selv en muskelsykdom og sitter i rullestol. Hun kjenner systemet fra innsiden, og har tidligere laget dokumentarene «Brevet til Jens» (2011) og «Søsken» (2017).
I seng klokken ni
I filmen følger vi 19 år gamle Ella (Marie Flaatten), som sitter i rullestol. Hjemme på gården har hun en støttende familie og brukerstyrte personlige assistenter som hjelper henne i det daglige. Da hun skal flytte hjemmefra for å studere, får hun avslag på søknad om hybel. Ella havner på institusjon.
Hun vil helst bare nyte studentlivet og feste som alle andre. I stedet blir hun umyndiggjort med leggetid klokken ni om kvelden. Det er nedverdigende.
Når Ella møter blikket til medstudenten Oliver (Niels Skåber), skjer det noe. Å kombinere et liv på institusjon med den første forelskelsen er slettes ikke enkelt.
Sekvensen hvor Ella overhører de ansatte på institusjonen snakke om at de ikke ante at «sånne» kunne ha et sexliv, er hjerteskjærende vond. Ella sitter riktignok i rullestol og er avhengig av hjelp, men hodet og følelsene feiler ingenting.
God kjemi
Storstein skildrer godt hvordan det er å miste den lille friheten og verdigheten man har når man har en funksjonsnedsettelse. Hun viser hvordan man i mange sammenhenger blir sett på som en byrde og ikke et helt menneske med følelser og behov.
Filmen er likevel ikke uten litt fandenivoldsk humor. En av filmens festligste scener er når Ella utløser politileteaksjon etter en fest. Hun blir oppgitt over at de ikke lar henne ha et privatliv.
Ella (Marie Flaatten) og Oliver (Niels Skåber) Foto: Nordisk Film Distribusjon
Regissøren får god drahjelp av Marie Flaatten som Ella. Hun sitter også i rullestol. Flaatten er et naturtalent med en varm og nydelig utstråling foran kamera. Kjemien mellom henne og Niels Skåber, kjent fra «Royalteen», er herlig og naturlig. De to er filmens bærende nerve.
«Min første kjærlighet» makter å fortelle en sjarmerende, engasjerende og til tider opprørende historie uten at filmen føles tung.
Storsteins film er likevel en flengende kritikk av samfunnets fordommer. Dette er en sterk ungdomsfilm som gir oss et minoritetsperspektiv vi trenger.
