For Maximilian Erlbeck finnes det en smertegrense. Han og sønnen er på besøk i Oslo og tar en stopp på W.B. Samson på Grünerløkka.
– Vanligvis ville jeg tatt med en termos med god kaffe hjemmefra. Når jeg og samboeren er ute og kjøper oss to kopper kaffe, blir det nesten hundre kroner. Det er for mye.
– Så nå er du egentlig ute og nyter litt luksus?
– Ja, i aller høyeste grad.
– Hva bør en kaffekopp koste, da?
– En helt vanlig svart kopp med kaffe? 40 kroner, kanskje?
På W.B. Samson koster det 47 kroner for en liten og 51 for en stor svart kaffe.
Maximilian Erlbeck er ute og unner seg litt luksus i form av en kopp svart kaffe. Foto: Jan T. Espedal
– Du betaler ti ganger så mye
– Sett fra kundens perspektiv er prisene håpløse og irrasjonelle, mener Adriano Capoferro.
Som grunnlegger av Deli de Luca og tidligere daglig leder i Espresso House kjenner han mekanismene bak kaffeprisen bedre enn de fleste.
– Du kan lage det hjemme, og det vil koste deg rundt 4 kroner koppen. Uten kø, bråk og forstyrrelser. Mens her skal du altså stå og vente og betale ti ganger så mye!
Det er ikke mange områder av handel hvor man kan gjøre det samme, insisterer han.
Adriano Capoferro har jobbet med kaffe i flere tiår. Foto: Jan T. Espedal
Økning flere steder
Flere steder i Oslo har prisen for en kopp kaffe steget med rundt 30 prosent de siste fem årene. På de billigste stedene, som Backstube og Narvesen, har den steget mer.
Enkelte steder koster en kopp svart kvalitetskaffe tett opp mot 50-lappen eller mer.
Capoferro har tidligere brukt begrepet «daylight robbery» om kaffeprisene – et ran midt på lyse dagen. Men han forstår godt hvorfor aktørene gjør som de gjør. Svart kaffe er nemlig god butikk:
Det er god fortjeneste på hver kopp.
Det går veldig mange kopper i løpet av en dag.
Kaffe er også trafikkbyggende, som betyr at folk kommer igjen og igjen.
Kaffe er en identitetsmarkør.
Det er en vare du sjelden kjøper alene. Den leder ofte til en kanelbolle.
Fullt så enkelt er det likevel ikke. For det er ikke selve kaffen i koppen som koster mest, selv om råvareprisen er historisk høy.
Handler ikke bare om kaffeprisen
Prisøkningen vi nå ser, handler heller om økt lønnsnivå, økte leiepriser, dyrere håndverkere, dyrere vedlikehold og dyrere renhold.
– Selve kaffeprisen har nesten ingenting å si, sier Capoferro.
Styreleder Per Christian Samson i W.B. Samson skriver i en e-post til Vink at de er opptatt av å kjøpe gode råvarer direkte fra kaffebønder som de vet får godt betalt. I tillegg kommer husleie, lønn, vedlikehold, regnskap og annet som skal til for å lage et sted der folk vil oppholde seg.
Markedssjef Marit Toverud i Kaffebrenneriet skriver at de samarbeider med bønder i en rekke land for å sikre den beste kvaliteten. Kostnaden på råvaren, som utgjør én del av regnestykket, har økt de siste årene.
– Nye markeder har økt etterspørselen, samtidig som klimaendringer har ført til lavere produksjon. For prisen spiller høy dollarkurs også inn. Det samme gjør egne driftskostnader og høye fraktkostnader etter koronaen.
Jørgen Brun og Ingebjørn Bjørnarå tar en pause fra studiene på Einar Granum Kunstfagskole. Foto: Jan T. Espedal
– Burde vært rimeligere
– Man vet jo at det ikke er dyrt å lage, så jeg skulle ønske svart traktekaffe var rimeligere, sier Jørgen Bryn.
Han og Ingebjørg Bjørnarå har slått seg ned på Kaffebrenneriet. Også de synes prisen på en helt vanlig svart kaffe er blitt for høy. På Kaffebrenneriet koster en liten kaffe 39 kroner, en mellomstor 45 og en stor 49 kroner.
For dyrt eller ei, kaffe har de uansett kjøpt seg.
– Ja, for man må jo ha kaffe!
Det er akkurat dét kaffebransjen vet så godt, mener Capoferro. Han kaller kaffe en «affordable luxury». Den er motstandsdyktig mot endringer i økonomi.
– Under finanskrisen i 2008 økte omsetningen til kaffekjedene, mens alt annet falt.
Hva forteller det oss? spør Capoferro.
– Jeg skal spare på hvitevarer, ikke kjøpe ny TV eller bil, men kaffekoppen min, den skal jeg ha. Det er en irrasjonell kortslutning. Jeg skal kose meg med kaffekoppen, selv om jeg vet det er dumt og dyrt.
– Vi har vært for feige
Når Capoferro snakker om kaffe, er det gjerne fra perspektivet til de største kjedene. Ting ser ikke nødvendigvis likt ut for mindre og uavhengige kaffebarer eller for stedene som serverer kaffe av ypperste klasse.
En av disse er Tim Wendelboe. Han driver kaffebaren med samme navn, som forrige uke ble kåret til verdens femte beste kaffebar.
– De fleste uavhengige kaffebarer klarer så vidt å få endene til å møtes. Jeg kjenner flere som driver kaffebar og som jobber vesentlig mer enn en hundre prosent stilling for å få det til å gå rundt. De tør ikke sette opp prisene fordi de er redde for at gjestene reagerer negativt.
Foto: Henrik J. Henriksen
– Der er vi kanskje vært litt for feige, men jeg ønsker også at god kaffe skal være tilgjengelig for alle, sier han.
I dag koster en kopp kaffe hos Wendelboe mellom 54 og 65 kroner.
Det er ikke langt unna prisen for å ta med en stor kopp kaffe hos Espresso House. Den koster i dag 49 kroner. Til gjengjeld rommer den 4,7 dl.
Wendelboe synes ikke kaffe er for dyrt i Oslo, i hvert fall ikke på de finere kaffebarene:
– Man kan så vidt kjøpe en halvliter vann til samme pris på en bensinstasjon, og til sammenligning betaler man lett mer enn hundre kroner for masseprodusert øl.