Furiosa slår tilbake

Jeg er blant dem som husker den første Mad Max-filmen. Den fungerte som en vitamininnsprøytning for actionsjangeren på 1980-tallet. I ettertid har regissøren George Miller fornyet dette universet gjennom en serie sjangerutvidende filmer.

Den femte filmen er kanskje ikke den beste i serien, men den viderefører en spennende linje i Mad Max-sagaen. Furiosa, den enarmede kvinnen fra forrige film, tar her over som den dominerende kraften. Det spesielle ved Mad Max-universet er mangelen på heroisme i klassisk forstand. Det er en dystopi der opplysningsidealer og troen på vitenskapen har brutt sammen.

Filmen innledes med en forklaring om at klimakriser og pandemier har medført et totalt sammenbrudd. Menneskeheten lever nå av smulene sivilisasjonen etterlot seg. I en grønn lunge har likevel et alternativt samfunn bitt seg fast.

Her vokser Furiosa (Anya Taylor-Joy) opp blant sterke kvinner som beskytter fellesskapet med våpen i hånd. Helt til den dagen da omflakkende bander kommer på sporet av den grønne lungen.

Dette er bakgrunnshistorien til den Furiosa vi møtte i forrige filmen, hvor hun ble spilt av Charlize Theron. Her får vi en dypere forståelse av smerten og raseriet som gjorde henne til en så forrykende landeveiskriger. Vi får også være vitne til Furiosas spektakulære hevntokt mot dem som sto bak morens død.

Anya Taylor-Joy, med sitt brennende blikk og gåtefulle ansikt, er perfekt for rollen. Men først må vi gjennom Furiosas overgang fra barndom til fangenskap.

Miller lar Alyla Brown tolke hennes formative unge år som fange hos bandeleder Dementus (Chris Hemsworth) innen Taylor-Joy tar over. Gjennom en byttehandel havner hun hos diktatoren fra forrige film, Immortan, som leder Citadellet.

Trangen til hevn over den tapte barndommen bare vokser. Hun rømmer og lever en stund i skjul som gutt i Immortans hær. Helt til hun gjenoppstår som ferdig utlært road warrior.

Opplæringen til å bli en landeveiskriger får hun av den fåmælte Jack (Tom Burke). Han styrer Immortans spesialkonstruerte kjøredoning som frakter drivstoff og mat mellom Citadellets beleirede utposter.

De beste og mest minneverdige scenene utspiller seg på denne vanvittige farkosten. Miller nekter oss ingenting når kampene rundt denne enorme lastebilen tilspisser seg. Her angriper fienden med fantasifulle hangglidere fra oven og utstuderte motorsykler. Det ville aldri fungert andre steder enn på film.

Dementus, som har erklært krig mot Immortan, mottar fra meg prisen for den mest barokke kjøredoningen. Han anvender intet mindre enn tre krom-draperte motorsykler som trekkende hester foran en Ben Hur-aktig vogn.

Dette kunne selvsagt blitt lattervekkende – og på noen måter er det jo det. Helt fra den første filmen har de aparte kjøredoningene, våpnene og klærne, vært helt avgjørende for uttrykket. De gir liten praktisk mening, men er rekvisitter i Millers storslåtte apokalyptiske opera.

All denne visuelle staffasjen ville falt helt sammen om ikke Miller var en førsteklasses actionregissør. Ingen kan skape like «umulige» actionsekvenser. De tar pusten fra deg.

Flere ganger holdt jeg på å falle av i latter – av den barokke volden og av de outrerte jålebukkene av noen psykopater. Men i samme øyeblikk strammet Miller tøylene og hekter meg på igjen.

Essensen av denne filmen finner vi i samspillet mellom Taylor-Joe og Tom Burke. I den vanvittige kampsekvensen på lastebilen sier de knapt et ord til hverandre. De kommuniserer intuitivt ved blikk og fysisk handling. Dette er ren og ubesudlet kinematografi for det store lerretet. Ansiktene bærer alt.

Furiosas kampvilje og begjær fremstår i disse scenene i deres reneste form – de utgjør essensen av rollefiguren. Om hevn er en rett som serveres best kald i Tarantinos filmverden, får vi den her servert som et brennende helvete.

Hevnen representerer alt Furiosa er. Hun har kanskje ikke flere egenskaper. Men det er heller ikke så lite når det forstørres på det store lerretet. Nyansert eller troverdig er det ikke, men besettende film er det definitivt.

Så når jeg påstår at dette ikke er Millers beste film i serien, så er det likevel en av de beste actionfilmene du kan se på kino i sommer. Ikke dårlig, bare det.