På overflaten handler «MILF of Norway» om voksne mennesker som må gjøre noe ulovlig eller tabu for å få endene til å møtes.
Walter White er sjangerens helgen etter «Breaking Bad». «MILF of Norway» minner mer om den fabelaktige serien «Weeds», der en amerikansk forstadsmor må starte marihuana-business for å dekke huslånet.
Den norske varianten selges inn som et «nasjonalerotisk humordrama». Lene mister jobben i reklamebyrået da firmaet hennes selges til en større aktør. For å dekke inn det økonomiske tapet begynner hun – litt tilfeldig – å selge lettkledde bilder på en OnlyFans-aktig nettside.
Stikkordene er pupp og bunad. Det viser seg etter hvert at netteventyret hennes handler like mye om å finne nye, friske stier på et livstrøtt hverdagskart. Selvrealisering? 40-årskrise? Yes!
Mannen Lars er døllere enn ferdigskrelte poteter hos Rimi. Tenåringsproblemene til sønnen Mons er hun ikke veldig interessert i. Lene er mest opptatt av seg selv. Til slutt må Lene spørre seg hva det gagner et menneske om hun vinner hele internett, men tar skade på sin sjel?
En av disse legger ut erotiske bunadsbilder på internett. Lene og Lars møter 40-årskrisen på hvert sitt vis i «MILF of Norway». Foto: Max
Nakne bunadsbilder
Premisset er like godt som det er enkelt, men «MILF of Norway» bruker lang tid på å få opp tempoet som gjorde de nevnte seriene til langvarige suksesser. Lene bruker flere episoder på å laste opp et bilde eller to. Det tar nesten hele sesongen før det føles som om noe virkelig står på spill.
Hun chatter litt med noen kåte kunder. Lene blir litt uenig med en fyr som hjelper henne med å piffe opp bunadsbildene. Det er først i en av de siste episodene at mannen Lars mumler i forbifarten at de snart ikke har råd til huslånet. Da begynner omsider faren for å bli avslørt å bli betydelig – gjett om Dagbladet er på pornosaken! – men sesongen avrundes akkurat når klimaks nærmer seg.
Mariann Hole og Trond Fausa Aurvåg spiller ektepar med de vanlige utfordringene. Lite prat, mye skjerm, null fokus på hverandre. Foto: Max
Frustrasjon og fyrverkeri
«MILF of Norway» er rett og slett ikke den crazy sexkomedien Max selger den inn som. Som lunt, voksent drama om 40-årskrise fungerer den derimot bedre.
Lene og Lars snakker forbi hverandre og over hodet på sønnen. Trond Fausa Aurvåg er født til å spille usikker fyr med et varmt hjerte. Mariann Hole elsker åpenbart rollen som Lene. Hun gjør henne til en levende karakter full av feil, frustrasjon og fyrverkeri. De to er seriens store hovedroller, og rundt dem forsøker serien å bygge et rollegalleri ikke ulikt det som fikk «Pørni» til å sprudle.
André Eriksen er komisk god som sint, gammel rapper. Fridtjof Beer Roland leverer som sønnen Mons. Han har hjerteskjærende problemer, selv om historien hans, som resten av serien, bruker litt for lang tid på veien til målet.
Serien kommer likevel alltid tilbake til Lene og Lars. Den manglende kommunikasjonen dem imellom blir en like viktig dramatisk drivkraft som de stadig svakere bildene hun poster på nett.
Den høflige gravingen i deres forvitrende ekteskap klarer etter hvert å gjøre dem begge til personer vi bryr oss om. Derfor kan de omsider tillate seg å gjøre hva de vil uten at vi seere dømmer dem. Den etableringen burde ha kommet fem episoder tidligere, men det føles likevel veldig riktig når den kommer.
Blir det sesong 2? Jeg kan ikke skjønne noe annet. Serieskaperne må da ha spart bunadspolitiet til noen saftige episoder i neste runde?
