Franske fristelser i skyggen av Munch

Når mange ganger prisbelønnede Kari Innerå er involvert, blir forventningen skrudd i været: Kokkeolympieren med mer har stått bak en rekke vellykkede steder som Cru på Majorstuen og Fru K på The Thief før hun åpnet BA 53 på Frogner. Etter at hun stengte dørene i Bygdøy allé har hun og hennes stab flyttet på seg til en bydel i rivende utvikling. Brasserie Rivoli er nemlig nabo med Munch-museet og fra den solrike uteserveringen har man utsikt rett mot Operaen.

Interiøret skiller seg også fra andre restauranter i området. Her har man klart å gi et i utgangspunktet goldt lokale et innbydende preg med lune båser langs kortveggen, alt holdt i lyst tre og med fargerik kunst på veggene signert Sverre Bjertnes, som regnes som en av samtidenes viktigste malere.

– Han er blitt beskrevet som «en futuristisk koalisjon mellom Edvard Munch og Odd Nerdrum», sier Bordvenninnen, som kan sin kunst.

Menyen er franskinspirert med basis i norske råvarer. Blant de franske klassikerne finner vi blant annet kyllingleverparfait, entrecôte og brasseriets variant av coq au vin.

Vi bestemmer oss for å teste et utvalg av disse, men Bordvenninnen er også interessert i å sjekke den av hovedrettene med mest norsk tilsnitt: grillet tørrfisk med nykål.

Til forrett velger hun enda en rett fra grillen: sjøkreps. Spisevennen vil begynne med tartar mens jeg lar meg friste av kyllingleverparfaiten.

– Er du sikker på at de ikke har gitt deg desserten først, sier Spisevennen. – Den ser ut som crème brûlée.

Under «lokket» finner jeg imidlertid en herlig, kremet mousse på kyllinglever. Ved siden av har jeg fått fire firkanter brioche, en delikat plommekompott og en frisk, grønn salat vendt i en lett, syrlig vinaigrette.

Bordvenninnens grillede sjøkreps kommer fra Frøya og serveres med hvitløkssmør og en grillet sitron.

– Disse er langt på vei de beste jeg har fått i sommer, sier hun.

Spisevennen er også storfornøyd med sin tartar, som har følge av pepperrot, syltet løk, små klatter eggekrem og overstrødd med fritert, smulet brød.

Den grillede tørrfisken kommer som to saftige stykker med en stor kløft nykål overstrødd små, søte rosiner, klatter med fyldig sellerirotkrem og toppet med en syrlig sherryvinaigrette. Fisken flaker seg fint, og de ulike smakene utgjør en finstemt enhet.

Spisevennens entrecôte er mer klassisk, servert med spretne aspargesbønner og en farlig god, kremet bearnaisesaus som forsvinner som dugg for solen.

– Kan jeg be om mer av denne sausen, lurer han på.

Min coq au vin jaune består av Livèchekylling fra Østfold, som er surret i hvitvin fra Jura istedenfor rødvin, som er mest vanlig. Sopp, jordskokk, gulrot og neper og mandelpotetpure gir masse smak til de saftige, pannestekte kyllingbitene.

Til dette har vi i samråd med vår årvåkne, vennlige og kunnskapsrike servitør plukket en saftig Bordeaux fra den fyldige vinmenyen, naturligvis med franske viner i de fleste prisklasser.

– Jeg kan ikke skjønne at jeg kan få plass til mer, sier Spisevennen. Men vi greier å overtale ham til å prøve et par skjeer av dessertene.

Først får vi tre franske oster.

– Kjøleskapskald ost er en uting, men her er de endelig servert slik det skal være – romtempererte, slik at ostene har fått en antydning til flytende konsistens og smaken kommer til sin rett, sier Spisevennen.

Vi har også fått to andre godbiter til avslutning: Yoghurtsorbet med sitronkrem, kritthvite, sprø flak og bringebær og en skål crème brûlée smaksatt med lakris og basilikum før den er toppet av saftige, søte jordbær.

Et par glass av dessertvinen Jurancon la Quintessence er herlig følge til de søte etterrettene.

– Innerå har skapt nok et smakfullt konsept som nok vil tiltrekke seg mange gjester etter hvert som området blir mer fremkommelig – akkurat nå gjør anleggsvirksomheten dette stedet noe utilgjengelig. Prisnivået er også i høyeste laget: En forrett til 250 kroner og hovedretter rundt 300 er ganske stivt, uansett hvor godt det er, sier Bordvenninnen.

Vi har også fått to andre godbiter til avslutning: Yoghurtsorbet med sitronkrem, kritthvite, sprø flak og bringebær og en skål crème brûlée smaksatt med lakris og basilikum før den er toppet av saftige, søte jordbær.

Et par glass av dessertvinen Jurancon la Quintessence er herlig følge til de søte etterrettene.

– Innerå har skapt nok et smakfullt konsept som nok vil tiltrekke seg mange gjester etter hvert som området blir mer fremkommelig – akkurat nå gjør anleggsvirksomheten dette stedet noe utilgjengelig. Prisnivået er også i høyeste laget: En forrett til 250 kroner og hovedretter rundt 300 er ganske stivt, uansett hvor godt det er, sier Bordvenninnen.