Vi skraper tallerkenen med gaflene. Kveldens beste rett er soleklar. «Pâte aux crustacés», heter den. Slurp.
Oui, vi er på et av byens franske brasserier. Rivoli i Bjørvika eies og drives av prisbelønte Kari Innerå, tidligere olympisk mester i kokkekunst.
Det er lite som minner om Paris her. Men Brasserie Rivoli har gjort et ektefølt forsøk på å snike litt klassisk fransk eleganse inn mellom all modernisme og brutalisme.
Det er kveldssol på uteserveringen, så vi starter utendørs med husets musserende. Ingen Eiffeltårn i sikte, men Akerselvas utløp, Munchmuseet i profil og Operaens bakdel funker det òg.
Rivoli ligger i Bjørvika. På uteserveringen er det kveldssol. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Qu'est-ce que c'est?
Vi drikker opp og flytter inn. Servitøren mener maten bør inntas der. Servicen er bedre, forklarer hun. Vi ser lengtende mot sola, men adlyder.
Lokalet er mørkt og lunt, men generisk og upersonlig. Brød med fransk smør står raskt på bordet. Menyen er klassisk, med retter som tartar, entrecôte og perlehøne, med basis i norske råvarer.
Vi starter med Pâte aux crustacés. «Åpen lasagne med hummer og kongekrabbe», forklarer menyen.
Biter av krabbe og hummer svømmer rundt i en fyldig velouté (en smørsaus kokt på kraft), toppet med friske estragon-gelétopper og sprø jordskokk-chips. Ferske lasagneplater deler kunstverket i to etasjer.
– Det er nesten kriminelt å servere en SÅ deilig hummersmørsaus uten skje, sier venninnen min.
Enig. Vi speider etter en redning, men det er ingen hjelp i sikte.
Pâte aux crustacés – lasagne med hummer og kongekrabbe. Kveldens beste rett. Foto: Maria T. Pettrém
– Dere bør gå for noe hvitt til fisken
Forrettene viser seg å være Rivolis sterkeste kort. Både kamskjell og sellerirot leverer.
Stekt kamskjell fra Frøya. En nydelig rett. Gøy med revet bottarga (speket rogn) og syrlige eplekuler som tilfører salt og syre.
Saltbakt sellerirot med trøffel og beurre blanc. Litt i overkant salt, men ellers en vellykket vegetarrett.
Vinkartet er stort, 14 sider, og vi snuser på hvitt fra både Burgund og Jura. Vi er likevel keen på den beste parringen og ber om anbefalinger. Kveldens tredje (eller er det fjerde?) servitør er på plass.
Det er stort vinutvalg hos Brasserie Rivoli. Foto: Ketil Blom Haugstulen
– Dere bør gå for noe hvitt til fisken, og kanskje noe tyngre rødt til kjøttet. Rødvin har for mye tanniner og passer ofte ikke så bra til fisk, svarer hun.
Sukk. Det er åpenbart velment, men hun leser oss fryktelig dårlig med disse selvfølgelighetene. Surrete og nølende vinresonnementer følger, men vi blir til slutt enige om en mineralsk og sitruspreget Droin Chablis (2022) til under tre ganger polpris.
Vi har ved tidligere besøk fått svært god vinfaglig service her, så dette var skuffende.
Veggene hos Rivoli er utsmykket med Sverre Bjertnes-malerier. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Løyrom-spisende 11-åring
Klientellet er blandet drops: unge og hippe, familier og dresskledde finansfolk. På nabobordet spiser en verdensvant 11-åring blinier med løyrom mens de voksne får et miniforedrag om jordsmonn og mineralitet i Burgund fra sin servitør. Vi sniklytter misunnelig.
At vi får med oss dette, skyldes noe av det Rivoli skal ha mest heder og ære for: akustikken. Hos Rivoli er den upåklagelig.
Foto: Maria T. Pettrém / Aftenposten
Det er også kjøttbiten som snart står på bordet. Entrecôten er perfekt stekt, med fin skorpe. Løkpuré gir sødme og umami. Béarnaise-sauen og pommes fritesene er klassiske.
Salaten til kjøttet ser delikat ut, men dressingen mangler syre, knaser mellom tennene og er altfor søt.
Fancy Kinder Bueno
Hovedretten med gnocchi, gresskar og salviesmør halter. Gode gnocchi, men dette blir tungt og ensformig som selvstendig hovedrett. Vi savner noe friskt og syrlig. 345 kroner for denne føles dyrt.
Grillet piggvar er mer vellykket. Strandkrabbesausen er dyp og fyldig, men litt for salt. Sødmen fra paprikapureen hjelper. Potet-terrinen har sprøtt ytre, bløtt og smakfullt indre.
Foto: Maria T. Pettrém / Aftenposten
Pasjonsfruktsuffleen (195 kr!) med kokosis og varm pasjonsfruktsaus høres og ser ut som en drøm. Og isen er nydelig, men suffleen mangler litt sødme og blir for sur.
Vannbakkels med hasselnøttkrem og kardemomme-is er bedre: sprøtt, søtt og salt, som en fancy Kinder Bueno. Kardemomme-is er en gøy oppdagelse.
Foto: Maria T. Pettrém / Aftenposten
Et trygt valg
Vi er mette og stort sett nøgde.
Hos Rivoli finner alle noe de liker. Et trygt valg for både vennegjengen, daten og svigermor. Men det er ikke akkurat billig. Forrettene ligger på 200–425 kroner, hovedrettene på 350–500 kroner.
Det er uformelt og komfortabelt, men et stykke unna totalopplevelsen hos for eksempel bistroen Le Benjamin. De serverer flere sammenlignbare, men både bedre og rimeligere retter.
Da bør totalpakken, både mat og service, sitte som et skudd. Det gjør den bare nesten hos Rivoli.
FAKTA
Brasserie Rivoli
Hva vi spiste: Åpen lasagne med hummer og kongekrabbe (275 kr), saltbakt sellerirot (190 kr) og pannestekte kamskjell til forrett (245 kr). Grillet entrecôte (465 kr), gnocchi (345 kr) og grillet piggvar til hovedrett (465 kr). Pasjonsfrukt-sufflé (195 kr) og vannbakkels med hasselnøttkrem til dessert (175 kr).
Hvem passer det for: Par, vennegjenger, større grupper.
Rullestolvennlig: Ja.
Vegetarretter: Ja
Lydnivå: Behagelig.
Innsidetips: Ikke hopp over forrettene!
