I 2024 viste CNN opptak av Sean Combs som banker opp kjæresten sin, popstjernen Cassie. Musikkmogulen de fleste kjenner som Diddy, P. Diddy, Puffy eller Puff Daddy, var raskt ute med en unnskyldning om at «dette er ikke den jeg er».
Problemet til Combs, var at mange visste at dette nettopp var ham. De fikk en anledning til å fortelle verden om det.
Skjelettene raste ut av skapet og dyttet Combs ned en bratt bakke fra suksessens høyeste tinder. En av aktørene som lovet å avsløre hva Sean Combs egentlig hadde holdt på med, var hans erkefiende, rapperen 50 Cent. Han er en av produsentene og avsenderne av filmen. Gjør det «Sean Combs: oppgjørets time» til en drittpakke? Mulig, men som grundig dokumentar står den støtt.
Skapelsen av en overgriper
Når serien nå lanseres, verserer det fremdeles 77 saker i rettssystemet med anklager mot hovedpersonen om seksuelle overgrep. Han ble i høst dømt for flere tilfeller av seksuell utnyttelse, blant annet av Cassie Ventura. Samtidig ble han frikjent for mer alvorlige tiltalepunkter om menneskehandel og organisert kriminalitet.
Dokumentarserien handler i liten grad om rettsprosessen mot Combs. Den ser mer på tilblivelsen av overgriperen Combs. At han vil ha den stoppet, er ikke overraskende. Det er ikke selve innholdet Combs har gått etter, men de ferske opptakene 50 Cent og Alexandria Stapleton har fått tak i.
Opptak Combs gjør av seg selv seks dager før han ble arrestert, hvor han snakker åpent til kamera om kampanjen laget hans må drive for å kontrollere historien. At 50 Cent og Stapleton har fått tak i disse opptakene, er seriens største kupp. De oppfyller 50 Cents tidlige løfte om at hans egentlige motivasjon var å tegne et nytt bilde av Combs for offentligheten.
Hiphopens JFK dekkes også
Det klarer disse fire episodene med tyngde. Alex Stapleton er en solid dokumentarregissør. Hun går tålmodig gjennom Combs' oppvekst med en flamboyant, men voldelig mor. Combs' vei inn i musikk- og eventbransjen dekkes grundig i episode 1. Dermed får seeren full uttelling da episode 2 presenterer drapene på Tupac Shakur og Notorious B.I.G.
Disse uløste mordene er populærkulturens svar på JFK. Dokumentaren presenterer en godt begrunnet – men ikke ukjent – teori om at Combs var involvert i drapene.
«Sean Combs: oppgjørets time» har gode intervjuer med viktige kilder og ofre. De overbeviser. Samarbeidspartnere fra Combs' snart 40 år i underholdningsbransjen. Artister, både kvinnelige og mannlige. Alle forteller om en kontrollerende og rusavhengig overgriper.
Kalenna Harper samarbeidet med Combs i gruppen Dirty Money. Foto: Netflix
Dawn fra Dirty Money, Aubrey O'Day fra Danity Kane, Mark Curry, Erick Sermon og flere. Alle er traumatisert av årene i Combs' energifelt. Så hvorfor ble de værende?
En av dem – Kirk Burrowes, tidlig samarbeidspartner – stiller tidlig et betimelig spørsmål. Han forteller at han så at Combs banket kjæresten Kim, men sa til seg selv at det var et svakt øyeblikk. «Gjorde det meg til et villig medlem i Sean Combs-kulten?» sier han og svarer selv bekreftende.
Serien gjør en sterk innsats for å belyse nettopp dette aspektet, hvordan suksess og fremoverlent energi muliggjør en serieovergriper som Sean Combs.
Hvorfor ble ofrene værende?
Serien diskuterer også at så mange forble under Combs' vinger, tilsynelatende frivillig. Dette perspektivet får god plass når jurymedlemmene som frikjente Combs, får forklare hvorfor. Det er det nærmeste man kommer tilsvar, siden både Combs, moren og andre har takket nei til deltagelse.
Det gode arkivmaterialet brukes også smart. Bilder fra berømte Source Awards-show, musikkvideoer og TV-scener kryssklippes med nye intervjuer og backstage-bilder.
Slik skaper Alex Stapleton nye dimensjoner til kanoniserte øyeblikk i raphistorien. Det gir en opplevelse av å være til stede, gjerne i situasjoner så sjokkerende at «Sean Combs: oppgjørets time» legitimerer at filmen er laget og publisert.
