«The Bear» er en suksesserie i midtlivskrise

Siden de første hektiske bildene fra et kokende kjøkken i Chicago i 2022 har «The Bear» balansert triumferende på kanten av stupet. Den har vært til å miste pusten av, men serien har gjennom to sesonger klart å holde seg på topp.

Med sin tredje sesong har «The Bear» snublet. Serien later til å være i fritt fall. Finnes det en fallskjerm som kan redde Chef Carmy, Sid, Ritchie og resten av kjøkkentjenesten?

Fra de første to sesongene husker vi tempo, kaos og suksess. Først overtok lillebror Carmy lunsjrestauranten The Original Beef of Chicagoland fra sin storebror Mikey, som hadde tatt sitt eget liv. Familien ristet av seg traumene. Det tok en sesong å få restaurantskuten til å seile igjen. Så ble sjappen nedlagt.

Da kom mafiaonkel Jimmy inn i bildet med penger. Sidekick Sid tok steget opp som kreativ kokk, og hun og gjengen åpnet luksusrestauranten The Bear.

På veien fikk vi en fortelling om liv og arbeid og alt det innebærer. Skaperkraft. Traumer. Ambisjoner. Skakkjørte familierelasjoner og overlevelse. Bak fasaden av kokende gryter og skrikende kokker leverte «The Bear» serieverdens muligens beste karakterdrama.

Sesong tre begynner sterkt, men overraskende. Episoden er en halvtimes montasje der fortid og nåtid smelter sammen.

Vi får gjenbruk av bilder fra de første sesongene: Carmen på opplæring i New York. Mamma Donna som klikker i juleselskap, og Ritchie som pusser gafler hos Chef Andrea Terry. Det minner oss på hvilken briljant serie «The Bear» er når den jobber på øverste nivå.

Samtidig forteller den besynderlige åpningen oss at serieskaperne har så mye selvtillit at de tillater seg å dyrke disse mediterende grepene uten innblanding. Den sender dermed et ufrivillig varsel om at handling og fremdrift muligens er satt til side.

I de neste episodene faller «The Bear» inn i et mer kjent mønster. En diskusjon om menyendringer får en episode. Én kveld på restauranten får sitt avsnitt.

Noen av episodene viser «The Bear» i rørende toppform. Linjekokken Tina får en historie som kunne vært en egen film. Den har ikke samme slagkraft som «Fishes» i sesong 2 eller one take-episoden «Review» i sesong 1, men er det største og mest tankevekkende sesongen byr på.

Det klarer derimot ikke Jamie Lee Curtis. I et frenetisk comeback forsøker hun å stjele en episode slik hun dominerte i «Fishes» forrige sesong.

Det store problemet åpenbarer seg likevel, minutt for minutt. Det skjer ikke så mye. Sid lurer på om hun skal signere partneravtalen. Carmy dirrer over pinsettmaten, på stødig vei mot nye panikkanfall. Restauranten venter på sin første anmeldelse. Dette er i praksis alt.

«The Bear» var planlagt å vare i tre sesonger. Etter suksessen ønsket FX Networks fire sesonger. Handlingen er derfor spredt tynt utover altfor mange episoder.

Tiden fylles av Jeremy Allen White som spiller Carmy totalt avkoblet fra egne følelser og evne til å kommunisere. Om du tror det finnes en grense for hvor lenge kameraet kan zoome inn på en nær-psykotisk Carmy, så er det feil. Den grensen ble hvisket bort da FX forlangte flere episoder.

Vi får riktignok mange scener som fungerer fint isolert sett, både som karakterutvikling og ren humor. Ritchie som snakker med eksen, er vakkert. John Cena er kaotisk og morsom som røykende gulvboner.

Fak-duoen får breie seg i den ene tullesekvensen etter den andre. Som sketsjer er det underholdende, men det hører kanskje hjemme på en YouTube-kanal med utklippede scener. Som sammenhengende historie er det et lappeteppe uten søm.

Da «The Bear» slipper inn et kobbel av Chicago og USAs stjernekokker for egostrykende cameo-roller, blottlegges for alvor den manglende dramaturgien. Thomas Keller, Daniel Boulud, Anna Posey, kakekokken fra Noma.

I en klein «Hver gang vi møtes»-aktig sekvens titter de smilende og ser på hverandre mens de forteller om suksessrike kokkeliv. Det er som en swingers-klubb – sikkert moro for dem som er til stede, passe interessant for oss andre.

«The Bear» har tidligere balansert moderne matporno med dyptpløyende karakterdrama. I tredje sesong strykes kokkesleiven altfor kjærlig.

Kan «The Bear» slå opp fallskjermen og lande trygt på beina? Ja. Sesongens siste og uforløste scener peker frem mot tydeligere, mer drivende hendelser.

Jeg er ikke veldig sulten etter disse ti episodene, men er åpen for at kokkene kan overbevise med en dessert som slår meg i bakken i sin avsluttende sesong.