«Lady In The Lake»: Egenrådig krim fra Natalie Portman

Siden Apple TV+ lanserte sine første egenproduserte serier i 2019 har strømmetjenesten bygget opp en anselig katalog. De er sterke på science fiction, med høydepunkter som «Foundation» og «Severance». Av komedier har de truffet blink med flaggskipet «Ted Lasso» og den gnistrende «Shrinking».

Nå har Apple TV+ også peilet seg inn på en undersjanger jeg elsker: egenrådig krim noir. Ikke alle er enige. De som så «Sugar» tidligere i år, synes det var ræl (mange) eller strålende og spennende (meg pluss et par andre).

Nå er det «Lady In The Lake» sin tur til å splitte seerne.

Natalie Portman er stjernen som drar inn seere til de første episodene. Portman spiller Maddie, en jødisk husmor som forlater mannen og blir undersøkende journalist. Ikke sensasjonelt i 2024, men «Lady In The Lake» er lagt til langt mer konservative 1966.

Etter at en liten jente har forsvunnet fra en parade i Baltimore, er det Maddie som finner henne i en innsjø. Maddie blir sterkt emosjonelt involvert og maser seg til en jobb i den lokale avisen for å etterforske drapet.

Det avsløres raskt at Maddie har flere grunner til å jakte på drapsmannen. Også politiet blir mistenksomme når det skjer enda et drap, og også det kan kobles til Maddie. Samtidig som det jødiske miljøet i Baltimore brettes ut, får vi bli med på den lokale klubben for svarte. Der er koscher og bar mitsva erstattet av dampende soul, gangstere og grenseløs stand-up.

Disse to miljøene lever som to planeter, men solen som knytter dem sammen, er Maddie. Når Maddie krysser over til den andre siden på flere måter, begynner hele Baltimore å sprekke i sømmene. Alt flyter over i hverandre. Drap. Sex. Religion. Akvariefisker. Drømmer. Rasepolitikk på politikontoret. Gammel, begravd historie og store ambisjoner.

Slik blir «Lady In The Lake» en besynderlig krim noir med en spesiell heltinne. Fra å være en ganske rettfrem krim med anstrøk av både tidlig «True Detective» og sesongen av «Fargo» med Chris Rock, blir «Lady In The Lake» nesten psykedelisk. Dette er spesielt utfordrende å se på når det er vanskelig å skille kromatiske drømmer fra knallhard virkelighet.

Da arkiverer den seg under k for ko-ko i Apple-arkivet og sitter der stolt og sammenligner notater med «Sugar»

Natalie Portman er som forventet kontrollert eksplosiv som Maddie, og hun er sterkt delaktig i å holde plottet sammen. Y'lan Noel er et herlig funn som Ferdie Platt, Baltimores første svarte politidetektiv.

Scenene fra nattklubben The Pharaoh er så lekkert laget som mulig. Krimplottet blekner litt når drømmer og virkelighet flyter inn i hverandre, men regissør Alma Har'el boltrer seg med de flotteste kulisser og scenografier.

Har'el markerer tidlig i serien at hun ikke bryr seg om å følge Laura Lipmanns fantastiske roman som serien er basert på, men skrur på nok knapper til at hun får et nytt eierskap til fortellingen. Karakterer endrer alder og mentalitet. Viktige hendelser, slik som Maddies skilsmisse, forklares helt annerledes. Scener, som paraden i starten er et godt eksempel, blir funnet på.

«Lady In The Lake» er ingen perfekt serie. For fans av skrudd krimnoir og regissører som hardnakket vil lage egne verdener, er den likevel gull. Den viser at Apple TV+ er et hjem for krim som forsøker å skyve sjangeren videre.