Jeg er svak for krimthrillere som utspiller seg i Los Angeles, og som kjenner byen godt. Derfor hadde jeg forventninger til denne filmen, som er basert på en av Don Winslows bestselgere.
En filmskaper som kan avspise Jennifer Jason Leigh og Nick Nolte med bare et par minutter foran kamera, må sitte på noen usedvanlig gode kort, tenkte jeg.
Jeg er ingen fan av Chris Hemsworth, men hadde hørt rykter om at han her i hovedrollen prøver på noe nytt, noe mer seriøst. Og med Mark Ruffalo som en slags moderne detektiv Colombo, Halle Berry som korrupt forsikringsmegler og Barry Keoghan som wild card, lå mye til rette for vinterens store krimløft på kino.
Filmregissør Bart Layton hadde dessuten nevnt mange lovende referanser i intervjuer om filmen, fra Michael Manns klassiker «Heat» til «Out of Sight».
Sistnevnte var George Clooneys gjennombrudd som seriøs dramatisk skuespiller og klassisk Hollywood-stjerne. Kanskje vil denne filmen lede Hemsworth over i et mer seriøst dramatisk spor. Men noe gjennombrudd kan det neppe regnes som. Til det er både rollen og manuset for svakt.
Det er actionsekvensene det gnistrer mest av. Og det store klimakset i filmen er utmerket gjennomført av alle de involverte. Men da har vi ventet i nesten to timer.
Enkle typer
Handlingen er ikke så kompleks og besettende at den trenger alle disse 143 minuttene. Hemsworth spiller en mystisk «mestertyv», en slags Thomas Crown for vår tid (en film han senere refererer til).
Han er en nobel tyv som mener han ikke påfører ofrene vold eller traumer. En ganske naiv forestilling, men la gå – det gjør ham kanskje litt rørende.
Halle Berry jobber med å forsikre milliardærers edelstener og kunstsamlinger, men føler seg ikke satt pris på av arbeidsgiveren. Vår mestertyv får ferten av dette og gir henne et tilbud: Om hun gir ham avgjørende informasjon om hvordan han kan stjele juvelene til en riking, får hun en del av kaken.
Barry Keoghan er filmens «wild card». Foto: SF Norge / Dean Rogers
Motivene til begge er ikke akkurat godt gjort rede for. Han er mestertyv fordi han var lutfattig i oppveksten. Hun gjør det fordi hun mener hun fortjener bedre. Og milliardæren er selvsagt en drittsekk – så ingen vil gråte over hans tap. På alle mulige måter gjør filmen det enkelt for seg selv.
Den eneste som fremstår med en viss kompleksitet i starten, er Ruffalos etterforsker, men også han må underkaste seg fremdriften mot det store kuppet. Filmen tar seg ikke tid til å gjøre rollegalleriet mer interessant, de blir oftest brikker i et krimplot.
Mangler finesse
Hemsworth er åpenbart forelsket i forestillingen om den romantiske mestertyven som har et godt hjerte på bunnen, men hadde en vanskelig oppvekst han ikke vil snakke om. Han ønsker å fortolke noe gåtefullt, men blir isteden bare høy og mørk.
Han mangler sensitiviteten – og ikke minst den uanstrengte elegansen og sjarmen – som Clooney tilførte «Out of Sight». Han har heller ikke den mystikken som hans idol Steve McQueen trollbandt «The Thomas Crown Affair» (1968) med.
Halle Berry gjør en respektabel innsats, men får ikke mye å gå på. Foto: SF Norge
Filmens fremste kvaliteter finner vi i actionsekvensene med bilkjøring og ran. Her kommer arven etter Steve McQueen til sin rett. En lengre bilkjøringssekvens midtveis står i gjeld til McQueens hardkokte klassiker «Bullit» (1968).
Det store klimakset i filmen, selve kuppet, har en klassisk og disiplinert oppbygning det står respekt av. Det er likevel ikke nok til å løfte filmen over det middelmådige.
Filmen mangler et særpreg, en distinkt atmosfære, som skiller den fra alle andre. I «Heat» speilet det visuelle formspråket rollegalleriets ensomhet og bar på en visjon om det spesielle landskapet i Los Angeles. Her fremstår byen kun som et middel på veien til det store kuppet.
