Knallsterk norsk Cannes-debut

Hvor lystbetont kan det være å se en film om livskrisen til en introvert, alkoholisert artist? Veldig lystbetont, skal det vise seg når filmskaper Eivind Landsvik (39) løfter frem læreryrket i sin debutfilm «Lave forventninger».

Landsvik har tidligere utmerket seg med sanselige kortfilmer om unge mennesker, blant annet «Tits», som ble vist i Cannes i 2023. «Lave forventninger» deltar ikke i konkurransen i Cannes, men i et prestisjetungt sideprogram. Fordi dette er Landsviks første spillefilm, har han likevel mulighet til å vinne samme debutantpris (Caméra d’Or) som norske Halfdan Ullmann Tøndel vant for «Armand» for to år siden.

Marie Ulven (27), som er bedre kjent under artistnavnet Girl in Red, debuterer som skuespiller. Hun spiller så overbevisende at det er vanskelig å se for seg noen andre i hovedrollen som Maja.

29 år gamle Maja har i ti år turnert verden som popstjerne med egne låter hun begynte å lage på jenterommet. Etter å ha signert med et stort plateselskap, får hun en kreativ sperre. I åpningsscenen ligger hun dritings på gulvet på et hotellrom og tisser på seg. Sammenbruddet fører til sykehusinnleggelse. For å komme på bena, flytter hun hjem til sin mor i Oslo og begynner å jobbe som vikar på skolen hvor moren er lærer.

Selve historien om å finne seg selv er ganske enkel og tradisjonell. Men den er fortalt med stilsikker eleganse, som føles like ung og frisk som ungdommene på skolen hvor Maja jobber.

Som en kontrast til Majas mørke sinnstilstand ser vi en lys og vakker versjon av Oslo om våren og sensommeren. Til og med skolebygningen er oppsiktsvekkende estetisk. Den har en egen takterrasse, mye lyst treverk innendørs og store vinduer ut mot grønne trær. Landsvik gjør seg flid med denne miljøskildringen for å understreke filmens tema. Mange norske ungdommer vokser opp i et trygt, rikt samfunn med mange valgmuligheter, men sliter med en indre uro.

«Lave forventninger» har da også en tydelig samfunnsnyttig moral. I en tid da mange tenåringer drømmer om å jobbe i underholdningsbransjen, viser denne dramafilmen at en slik livsstil ikke passer for alle. Tvert imot kan det være mye god mental helse i et A4-liv. Filmen oppleves som en kjærlighetserklæring til læreryrket.

«Lave forventninger» utmerker seg med å ha mange svært gode biroller. Komiker Snorre Kind Monsson er festlig som skolens IT-ansvarlige. Jeg lo høyt flere ganger av hans frekke replikker, avlevert med strålende timing.

Cannes-veteran Anders Danielsen Lie spiller en middelaldrende engelsklærer med et godt øye til Maja. Først fremstår denne Johannes som krampaktig ungdommelig og patetisk, men det skal vise seg at han har flere sider.

Unge Embla Berntsen er god som Aida, en moden og kreativ elev som er betatt av Maja. Hun blir et ungt speilbilde på hvem Maja var i tenårene.

Ikke minst må Tone Mostraum fremheves i rollen som Majas mor. Hun er fantastisk god og troverdig som Majas nærmeste omsorgsperson. Alenemoren er varm og tålmodig med datteren, men krever samtidig at Maja tar tak i eget liv for å få det bedre. Det er befriende å se en film hvor det ikke er dårlig foreldreskap som skal forklare hovedpersonens livsutfordringer.

De hormonelle, selvopptatte elevene tilfører filmen energi. Det samme gjør komposisjonen. Fortellingen hopper litt frem og tilbake i tid, uten at den blir rotete. Noen kjappe bildekollager oppsummerer Majas artistkarriere, uten at det blir hektisk. Landsvik benytter en del voice-over mens vi ser på noe annet enn den som snakker. Grepet og stemningen det skaper, kan minne om den ikoniske kaféscenen i «Oslo, 31. august».

Fortellingen unngår dramatiske virkemidler og spektakulære vendepunkter. Likevel har «Lave forventninger» nerve – og minner oss om at det ikke er et nederlag å få nye drømmer i voksen alder.