Mat i snegletempo

– Det er få steder som slår uteserveringen til Park 29. Flotte, fargerike bed og store hvite parasoller omkranser den grønne lungen rett ved Litteraturhuset. De fikk for en liten stund siden nytt vertskap, og vi er spent på å se hvordan nivået er nå.

Vi må vente en stund i inngangspartiet før en servitør kommer løpende til for å hjelpe oss. Vi er heldige! Det er ett bord igjen på uteserveringen, og vi skynder oss å bestille en øl hver i det varme sommerværet.

Det viser seg å være smart, for det går veldig tregt med serveringen denne fine, varme kvelden. Park 29 har to servitører som suser rundt, men det er altfor lite til å gi gjestene god nok service.

Menyen er mindre ambisiøs og spennende enn tidligere, men vi finner flere retter som frister.

Vi har purret på hvitvinen flere ganger, men først etter at forrettene lander på bordet, kommer servitøren ilende til med de amerikanske dråpene. Au Bon Climat Santa Barbara 2017 koster 850 kroner, 315 kroner på Vinmonopolet, og er en fyldig og syrefrisk hvitvin fra California.

Forrettene er nokså gode. Aller best er kamskjellene med blomkål og tangsorten søl. Servitøren opplyser at kamskjellen kommer fra Tromsø, og her har kokkene gjort en strålende jobb. De er så vidt pannestekt og er saftige og lune. Sølen tilfører røkt smak til retten og er et godt valg. Det samme gjelder blomkålen, men her har man vært for raus med krydderet. Det er alt for salt.

Laksetartaren er grei, noe anonym, med litt sennepssmak på laksebitene. Her er det gjort litt for kjapt arbeid, for det finnes flere for store laksebiter.

Vi blir sittende lenge med tomme asjetter og titte rundt oss. Park 29 holder til i Oslos eldste trevilla bygget i 1847, og det henger en blå plakett på veggen over komponisten og kordirigenten Halfdan Kjerulf som bodde her.

Det er synd det er så få servitører på jobb, for de hadde fortjent bedre enn sure fjes og folk som klager på treg mat og venter på regningen. Vår servitør er nemlig vennlig og hyggelig de få gangene han er innom.

Etter en liten evighet ankommer hovedrettene, begge med hvit fisk på fatet.

Kveiten er den store vinneren denne kvelden. Fersk, saftig og nydelig på smak. Det er lenge siden vi har fått så bra kveite på restaurant i Oslo.

Tilbehøret er også vellykket. En velsmakende hasselbackpotet har fått godt med smør mellom lagene, og en sødmefull sellerirotpuré ligger som et fløyelsmykt teppe under de andre ingrediensene. Deilige sommergrønnsaker blandes med hasselnøtter og smeltet smør.

Dagens fisk er lysing, men den er dessverre varmebehandlet for lenge. Det er mulig den har ventet på den andre hovedretten, for den er lunken.

Det hvite, faste fiskekjøttet er bra på smak, men torskefisken mangler noe saftighet. Også her er tilbehøret veldig godt. Her er saftig og myk knust potet og mange av de samme sommerlige grønnsakene.

Vi avslutter med en lys sjokoladeis med mange ulike bær, både jordbær, kirsebær, bringebær og bjørnebær. Det er friskt og småsøtt, en meget enkel og god dessert.

Servitøren kommer sympatisk nok og beklager at ting har tatt så lang tid. Det er hyggelig, men det kommer flere kvelder med stinn brakk på denne flotte uteserveringen.

Da må man ha flere servitører eller bedre koordinering.