Drukner i krokodilletårer

NRK bør være sjeleglad for at Terje Sporsem takket ja til å være med i deres nye realitysatsing. Komikeren har mange av de ferdighetene som trengs for å nå langt i en TV-konkurranse som «Kode rød». Han er kunnskapsrik, omgjengelig og morsom.

Men etter noen episoder blir også joviale Sporsem kraftig irritert. Han spør rett ut: «Hva slags alders-rasistisk argument er dét?»

Sporsem treffer spikeren på hodet for det som er problemet med «Kode rød». NRK har selv utviklet serien, som sendes i beste sendetid på lørdagskvelden. Selv om ideen virker kjempegod, sliter programmet allerede fra start med kjente problemer som skiller de gode og dårlige reality-seriene fra hverandre.

I «Kode rød» bor ti kjendiser på den lille øya Ryvingen fyr i Lindesnes. De må overleve på lite mat og ferskvann og greie seg uten strøm og kommunikasjon med omverdenen. Hver kveld stemmer de ut én deltager.

11. februar gikk startskuddet for Beredskapsåret 2026 i Norge, og jeg trodde at «Kode rød» skulle fokusere på nettopp hvordan man overlever i en krisesituasjon. Ja, at statskanalen tok ansvar for å lære nordmenn om beredskap på en underholdende måte. Men hvis du vil lære mer om å greie deg selv med enkle midler, er det bedre å se noen gamle program med Lars Monsen. Eventuelt «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Deltagerne får ikke konkrete oppgaver som kan lære dem eller seerne hvordan man klarer seg selv. Konkurransene handler stort sett om å knekke koder, gjerne i kombinasjon med å løpe eller svømme. Men sammenlignet med de ekstreme fysiske og psykiske utfordringene deltagerne får i «Norges tøffeste» eller «Kompani Lauritzen», er dette puslete oppgaver.

Raskt blir det også klart at det ikke er noen fordel å være den som «bidrar mest» til fellesskapet. For å nå langt må man ha en sterk allianse i ryggen. «Kode rød» er altså nok en reality bygget på intriger.

Greit nok, men da må deltagerne og klippingen være bedre. Castingen er rett og slett slapp. Flere av deltagerne jobber i NRK, og det er lite spredning i alder. Syv av ti er under 35 år.

Et problem mange kjendis-realityer sliter med, er at for mange kjenner hverandre fra før. De som har mange «kjendisvenner» på «utsiden», har en åpenbar fordel.

I «Kode rød» flytter de yngste kvinnene umiddelbart inn på samme soverom og danner en allianse. De tre, Linnea Løtvedt (influenser), Rikke Isaksen (influenser) og Selma Ibrahim (NRK-programleder), tisker og hvisker så mye om hvem de vil stemme ut, at det minner mest om et begredelig opplegg på ungdomsskolen.

Jentealliansen illustrerer et annet problem for mange kjendis-realityer, som «Spillet» eller «Forræder.» De unge deltagerne er drillet i å tenke taktikk fra første øyeblikk i motsetning til de eldre. Dermed er de godt rigget for å kunne sende ut de eldste, én etter én.

Etterpå gråter de krokodilletårer og sier at det var så «tungt» å stemme ut vedkommende. Wow, for en slu gjeng!

Først etter noen episoder forstår 49-åringen Terje Sporsem hva som er i ferd med å skje. Det er da han utbryter: «Hva slags alders-rasistisk argument er dét?»

Han har overhørt at noen av de yngre mener det er greit å stemme ut «de eldste», fordi i en reell krisesituasjon bør de yngste skjermes.

Akkurat som i klassikeren «Fluenes herre» velger man altså å stemme ut de som kan mest om å klare seg i en krise. Det kan jo være et pedagogisk poeng. Men når selv deltagere raser over «alders-rasisme», burde NRK lære av egne feil: Dropp intriger og slapp casting. Lag en reality som faktisk øver på beredskap – ikke dyrker fordommer.

Nå blir «Kode rød» stående som statskanalens mest unødvendige satsing i 2026.