NRKs nye detektiv er komplett udugelig – og ganske morsom

Møt Harrbjørn Tørr! Den bebartede etterforskeren er agent for PST. Altså på TV, ikke i virkeligheten. Han løser alle oppdrag på utrolig vis. Så pensjonerer han seg i hver episode.

Tørrs rablende inkompetanse utlignes kun av tilsvarende selvtillit. NRKs nye antihelt er altså en perfekt detektiv for vår tid.

Selv om han speiler verdens mektigste mann og sklir ueffent inn i samtidens ånd, er ikke Agent Tørr en karakter født i et vakuum.

Den mest åpenbare inspirasjonen er Leslie Nielsens karakterer i «Hjelp, vi flyr» og «Mannen med den nakne pistol». Spesielt detektiven Frank Drebin fra sistnevnte filmserie er et tydelig forbilde.

Her og der er Tørr også nachspiel-ideen som kunne trengt litt manusmassasje før han slapp til på statskanalen, men stort sett er han en grundig leverandør av tant og fjas.

Tenk om Harry Hole skulle fått en makeover fra Ylvis-universet. Det danses i teite kostymer og klukkes uforståelig samtidig som Tørr skuler med dypere alvor enn Varg Veum på en regntung krimdag.

Calle Hellevang-Larsen spiller Harrbjørn Tørr. Sammen med Ylvis-makker Christian Løchstøer er Hellevang-Larsen også serieskaper.

I starten på hver episode må Tørr dras ut av pensjonisttilværelsen av den oppgitte PST-kollegaen Nell Struss. Hun er den eneste som ser hvor udugelig Tørr er. Siden han oppklarer forbrytelser, beundrer likevel PST-sjef Babben B. Brugde ham. Døren er alltid åpen for Tørr.

Plottene er enkle og artige. De legger tydelig grunnlag for vitsene som regner over seeren. En norsk våpenforsker med hemmelige rakettplaner er blitt kidnappet av russiske agenter. En radikalisert islamist dreper innsatte i et kvinnefengsel. En iransk delegasjon skal forhandle hemmelig på norsk jord.

Agent Tørr hentes frem til alle sakene. Han lager like mye død og kaos som overraskende fremdrift i politiarbeidet.

Humoren er absurd. Det passer i et univers hvor Tørr får innvilget en siste røyk før han skal drepes, og drar frem en meterlang sigarett.

Eller når radiokommunikasjonen om å gå ned i en kjeller avsluttes med «gisselet er i etasjen under, over». Tørr svarer at en kjeller ikke kan være under og over. Når den sprakende dialogen fortsetter med «gå ned i kjelleren under, over og ut» er kaoset komplett, men også rappet fra den kanskje mest kjente scenen fra «Hjelp vi flyr»-filmene.

Det er morsomt, men ikke så originalt som Hellevang-Larsen kan være på det beste.

Mer moro oppstår da Fridtjof Stensæth Josefsen dukker opp som «Frisøren». Som en Q med hemmelig forkledningskjeller gir han serien en kjemi som er uslåelig. Etter Stensæth Josefsen fantastiske jobb med miniserien «Manndag» burde han blitt brukt enda mer i «Agent Tørr».

Vi tar det vi får, men er det lov å håpe at «Frisøren» i neste sesong får mer skjermtid sammen med Tørr? Kjemien mellom dem er uslåelig.

«Agent Tørr» lar ikke en eneste anledning til å tulle slippe mellom fingrene. Hver scene og overgang er en invitasjon til tant og fjas. Det høye humoristiske ambisjonsnivået om mengden fliring pr. minutt fører dog til noen trauste gjentagelser og vitser som ikke treffer blink.

Det morsomme grepet med å gjøre skrivemaskinlyd om til babling i dateline-presentasjonen falmer etter hvert. Tørrs exit via vinduet på politikammeret blir forutsigbart. Scenene på politikammeret er ofte stivere enn planlagt, men serien løfter seg betraktelig når Tørr kommer seg ut i felt.

Det kan fort være at Calle Hellevang-Larsens agent ender opp som en kulthelt i NRKs bibliotek. Jeg håper han får muligheten til å jobbe videre med sitt tøysete univers. Det er nok komisk suksess her til at «Agent Tørr» før få komme tilbake på jobb enda en gang eller åtte.