Mordet på George Floyd og fremveksten av Black Lives Matter-bevegelsen har kanskje gitt inntrykk av en større bevissthet i USA om manglende kontroll med sitt politivesen. Men om vi skal tro denne essayistiske Netflix-dokumentaren, er man ikke kommet noe nærmere en erkjennelse av problemets omfang.
Den amerikanske politistyrken ser bare ut til å vokse, mens de sivile myndighetene og offentlighetens innsyn i hva den foretar seg, fortsatt er like begrenset. Dette er et demokratisk problem og noe de fleste amerikanske politikere er klar over, slår filmskaper Yance Ford fast tidlig i filmen.
Han varsler samtidig om at vi vil få se opptak som kan virke rystende, og et detaljnivå som kan være krevende. Det er ikke for å advare oss, men først og fremst for å anspore oss. Han inviterer til en annerledes skoletime – med en tydelig agenda.
Paramilitære taktikker
Fords hovedanliggende er å vise politibrutalitetens røtter. Han viser til fire hovedtendenser som har formet utviklingen av politistyrken. De har sitt utspring i erobringen av den amerikanske vesten, som krevde kontroll av urinnvånerne. De dreier seg om slaveriet og behovet for å holde slavene under kontroll. Og så endelig framveksten av arbeiderbevegelsen, som utfordret det økonomiske systemet, og erfaringen med koloniale prosjekter i andre land.
I dagens politiske klima i USA oppfattes denne filmen som et partsinnlegg. Foto: Netflix
Ford gir oss en innføring i korrupsjonen som tidlig preget politiet i de amerikanske storbyene. Han viser oss de paramilitære taktikkene som ble benyttet for å bekjempe streikende arbeidere og svarte demonstranter.
I dagens politiske klima i USA oppfattes denne filmen som et partsinnlegg. Men det er hverken noe nytt eller spesielt kontroversielt han bringer til torgs. Dette er historiske kjensgjerninger. Eller «noe alle vet», som en av akademikerne i Fords galleri av talking heads en smule arrogant sier det.
Tørt og engasjerende
Jeg kan styre min begeistring for talende eksperter i slike saksdokumentarer. Noen ganger blir det for knusktørt og distanserende. Tematikken er likevel så interessant og arkivbildene så sterke at jeg ble revet med.
Vi kommer aldri helt til bunns i hvordan det amerikanske politiet har kunnet bli en så egenrådig institusjon. Er politiet blitt en stat i staten? Eller er dets fremste misjon fortsatt å verne om kapitaleierne? Hvem var lederskikkelsene i politiet som drev dette frem? Og ikke minst: Hvorfor har politiet den amerikanske majoritetens fulle støtte?
Ford etterlater mange spørsmål ubesvart og gir ingen forslag til løsninger. Men det er utvilsomt en engasjerende påpekning om at noe er riv ruskende galt.
