Med jevne mellomrom faller det dokumentarserier ned fra strømmehimmelen og blir umiddelbare snakkiser. Netflix-sjokket «Making a Murderer» gjorde halve verden til nettdetektiver for ti år siden. Dyredriftsdramaet «Tiger King» herjet skjermene i starten av pandemien i mars 2020, da vi isolerte oss med allslags galskap som underholdning. Begge suksessene utløste også diskusjoner om presseetikk.
Nå er det bare å brette opp ermene. Både til sjokkert «har du sett?!»-prat rundt kaffemaskinen på jobb og til dype diskusjoner om journalistiske metoder. Denne uken har TV 2 servert årets dokusnakkis. «Kollaps: Profeten i Bærum» er medrivende og sjokkerende. Den er også kontroversiell. Etter ett døgn med strømming ble det klart at hovedpersonen, profeten i Bærum, saksøker TV 2.
Ifølge VG har Christian Sønstebø gått rettens vei for å få serien stanset.
Regissør Finn-Erik Rognan og TV 2 har brukt skjult kamera for å dokumentere Christian Sønstebø i «Kollaps – Profeten i Bærum». Resultatet er en god dokumentar, men hovedpersonen har allerede tatt TV 2 for retten og vil ha serien stoppet.
Ser beundrende på Sønstebø som en karismatisk leder
Dokumentarskaper Finn–Erik Rognan har fulgt den tidligere finansmannen Christian Sønstebø i flere år. Sønstebø eier Nordhaug Gård i Bærum. Der messer han om en kommende apokalypse. Sønstebø har fått et kall fra Gud. Den skjeggete mannen, som veksler mellom baris og pelsfrakk, forakter staten og er like mye anti-vaksine som han er pro-fluesopp som medisin. Gården arrangerer rave-lignende fester for lærevillige unge, hvor de kan utdanne seg i «intimitet». Sønstebø og kjæresten Carine stiller villig som lærere.
Rundt seg har paret et galleri av alternative mennesker som leietagere på gården. Alle ser beundrende på Sønstebø, som er en karismatisk leder. De blir tause når han kommer inn i rommet. Om et dyr kvakker og ser ut som en and, er det sannsynligvis en and.
Nordhaug Gård ser fryktelig ut som en sekt ledet av Christian Sønstebø. Dette diskuteres inngående i «Kollaps: profeten i Bærum».
Christian Sønstebø ute i naturen. Foto: Maverix Media AS
Snirkler seg rundt bekmørke svinger
«Kollaps: profeten i Bærum» er en fascinerende fortelling. Det er også en ordentlig god dokumentar. Fortellingen er uforutsigbar og medrivende. Det er vakkert filmet i norsk natur. Intervjuobjektene møtes jovialt og får prate langt. Sønstebø er glad i å iscenesette seg selv, og den erfarne regissøren Rognan gir ham fritt spillerom. Det viktigste grepet er derimot at Rognan bryter tidlig inn i historien. Han forteller at det som virker som en streit fortelling om ustreite folk i Bærum, skal by på konflikt og overraskelser.
Når historien snirkler seg rundt noen bekmørke svinger, annonserer regissøren sitt ubehag. Han begynner også med utstrakt bruk av skjulte opptak. Det skjer blant annet under en reise til Costa Rica, der Sønstebø insisterer på at Rognan må bli med på syretripp. Til TV 2 har Sønstebø senere understreket at dokumentaren bare dokumenterer bruken av et slikt stoff i et land «hvor det er
I episode 4 av dokumentaren bryter tillitsforholdet mellom kilde og journalist sammen. Er det kollapsen i forholdet mellom Rognan og Sønstebø tittelen snedig spiller på?
Trist, ulovlig og morsomt.
Rognan var først åpen om sitt journalistiske prosjekt, både overfor seeren og Sønstebø. På tampen diskuterer de uenigheten. Sønstebø får god skjermplass til å fortelle om det han oppfatter som et privat svik fra Rognan. Han svarer at «jeg er alltid på jobb», men innrømmer at det gjør at han kanskje kommer for nært på det han skal dekke.
Disse samtalene gir et interessant innblikk i alternative miljøer i Norge. Rognans tilstedeværelse skaffer ham tillit hos kildene sine. Han bruker tilgangen til å få frem tankesettet deres. Av og til er det trist, som den surrete ideen om å produsere oppbyggelig nettporno for å lære unge om god sex.
I et av de skjulte opptakene snakker Rognan også med en anonymisert person i miljøet rundt Sønstebø som argumenterer for å mikrodosere skolebarn med psykedelika fordi skolen er så kjedelig. Overfor TV 2 har Sønstebø presisert at han ikke har noe kjennskap til dette.
En del av det vi ser i dokumentaren, er også beint frem komisk, med et klimaks da Sønstebøs ordsalat om egen suverenitet ender i ordet «samskapelsestrefningspunkter».
God grunn til skjulte opptak?
Bak humringen tvinger uansett spørsmålet seg frem: Er Sønstebøs kall fra Gud og manipulerende metoder god nok grunn til at TV 2 tillater utstrakt bruk av skjulte opptak?
Jeg opplever bruken som godt begrunnet, men svaret får vi når denne dokumentaren skal behandles i rettsvesenet og ganske sikkert i Pressens Faglige Utvalg.
