Årets mest sjarmerende serie

Er det mørk komedie ispedd kjøkkenbenkrealisme med et magisk tilsnitt? Ja, «Small Prophets» er litt av alt, og den er helt spesiell.

Det kan virke som om serieskaper Mackenzie Crook har satt seg ned og tenkt: Hva kan jeg lage som er så fjernt fra dagens algoritmer som det er mulig å komme?

Serien har hverken sex, vold eller seriemordere. Det den derimot har, er esoterisk filosofi med alkymi som hovedingrediens.

«Small Prophets» unndrar seg alle båser. Den er blant årets mest originale og sjarmerende serier.

Mackenzie Crook har skrevet manus, regissert og spiller en liten rolle. Tidligere skapte han sjarmbomben «Detectorists» (2014–2022), som ikke er tilgjengelig i Norge for tiden. Komiserien fortalte historien om en gjeng metalldetektorister på leting etter den store skatten.

I «Small Prophets» møter vi Michael Sleep (Pearce Quigley). Han er en voksen mann som jobber i den lokale byggevarebutikken. Sjefen hans, Gordon, spilt av Crook, går rundt med stoppeklokke og passer på at ingen tar for lange pauser. På fritiden besøker han faren Brian (Michael Palin) på aldershjemmet og ignorerer de nysgjerrige naboene som mener at han må skjerpe seg og rydde i hagen. Michaels liv er helt ordinært, men han bærer på en sorg.

Livet hans er satt på pause. Michael surrer rundt i hverdagens banale grøt av trivialiteter mens huset støver ned, og hagen gror igjen. For syv år siden gikk kjæresten hans, Clea, ut døren og kom aldri tilbake. Politiet mistenkte Michael for å ha hatt noe med forsvinningen å gjøre, men de fant aldri spor etter henne.

Mackenzie Crook spinner Michaels historie rundt et mysterium. «Small Prophets» er likevel milevis unna en tradisjonell krimserie. Inn fra sidelinjen kommer nemlig Michaels eksentriske far. Har han begynt å bli dement? Eller har alle de fantastiske historiene Michael vokste opp med, noe for seg? Hadde faren virkelig en venn som var alkymist? Brian fikk i alle fall en magisk oppskrift på hvordan man dyrker frem homunculus.

Alkymi er eldgammel «naturvitenskap» av det eksotiske slaget. Ideen var at det var fullt mulig å omdanne elementer i naturen til rent gull. Mange har prøvd, men ingen har greid det. Ifølge gammel alkymistisk teori skulle det også være mulig å lage noe de kalte homunculus, såkalte miniatyrmennesker. Det greide de nok heller ikke! Michael tar derimot farens oppskrift på ramme alvor.

Michael prøver å dyrke dem i glasskrukker i hageskuret! De små profetene må nemlig fortelle sannheten. Kan homunculusene gi ham svar på hva som skjedde med Clea? Etter en våt barrunde med kollegene forsnakker han seg, og den unge kollegaen Kacey (Lauren Patel) tilbyr seg å hjelpe.

I tonen har «Small Prophets» en del til felles med «Detectorists». Rammen rundt Crooks forrige serie er også sosialrealistisk, men naturen og landskapet gjør at den får en mystisk undertone. I «Small Prophets» er naturen byttet ut med en forstad til Manchester.

Michaels verden kan sende tankene til David Lynch og hans snåle karakterer i «Twin Peaks». Lynchs univers har derimot en mye mørkere tone. Crooks serie er grunnleggende god og positiv. Den tørrvittige og fiffige humoren er aldri langt unna.

I «Small Prophets» siver det overnaturlige sakte inn i Michaels prosaiske hverdag. Han synes tydeligvis ikke at det å dyrke små profeter i glasskrukker er noe rart. I mellomtiden småkjekler paret i nabohuset videre og lurer på hva han driver med.

Seriens stemningsfulle tittelmelodi, «The Wise Man’s Song» av Cinder Wells, er også perfekt. Den amerikanske artisten er kjent for melankolsk folk med et nærmest overjordisk preg. De gåtefulle tonene bygger opp under miksen av kjøkkenbenkrealisme og det merkelige.

Effektene er skapt ved hjelp av stop-motion, ikke dataanimasjon. Det er med på å gi det visuelle et kledelig og litt gammeldags uttrykk. Crooks manus slenger også ut en rekke tråder. Jeg var redd for at han ikke kom til å fange dem opp, men serien lander med elegant perfeksjon. Resultatet er smått genialt og utrolig sjarmerende.

Pearce Quigley er også perfekt som Michael. Med sitt lange grå skjegg er det kanskje naturlig at en ung mann som skal rane ham, ender opp med å tro at han er selveste julenissen? Serien er full av disse sære og absurde øyeblikkene.

Samspillet mellom Quigley og Lauren Patel som kollega er også herlig. Scenen der de danser rundt og messer på latin, ikledd rosa badekåper for å gro homunculusene, er komediegull.

Samtidig mister aldri «Small Prophets» den melankolske undertonen i det som er en underfundig historie om å leve i limbo. Min eneste sorg er at den er over etter bare seks episoder. BBC har meldt at del to er på vei. Jeg gleder meg.