Mordgåte med ull, humor og et stort hjerte

En film med snakkende sauer er sommerens lille strømmeperle. «The Sheep Detectives» har et godt budskap og massevis av sjarm.

Filmen, basert på barneboken «Three Bags Full: A Sheep Detective Story» (2005) av Leonie Swann, er både morsom, underfundig og forbausende rørende.

Hver kveld leser sauebonden George (Hugh Jackman) høyt for saueflokken sin. Sauene har navn og lever et idyllisk liv. George foretrekker krim, og på låven går diskusjonene høyt om hvem morderen er. Den kunnskapen kommer godt med når George selv blir drept.

Dermed er det duket for et mysterium der saueflokken inntar rollen som Hercule Poirot. Konseptet med snakkende dyr er i utgangspunktet teit, men det er et velkjent grep både i barnefilm og bøker. Her fungerer det ekstra godt, fordi menneskene ikke forstår sauene. Når menneskene hører dyrene, hører de bare «bæææææ». Det er bare vi i publikum som blir kjent med sauenes personligheter.

Det viser seg at bonden George hadde millioner i banken, og det mangler ikke på mistenkte. Byen er for øvrig en herlig parodi på en idyllisk britisk småby i beste «Mord og mysterier»-stil. Denbrook har til og med sin egen kulturfestival, og Beth (Hong Chau), verten for stedets eneste hotell, driver den med entusiasme.

Med millioner på spill er selve mordgåten både engasjerende og godt skrudd sammen. Det er da noe mistenkelig med slakteren, herlig spilt av Conleth Hill. Og hva er det med den mystiske datteren (Molly Gordon), som plutselig dukker opp fra intet? Er advokaten (Emma Thompson) til å stole på? Rollegalleriet består av morsomme stereotyper, velkjente fra kosekrim-sjangeren.

I denne filmen slår de imponerende dataanimerte sauene derimot menneskeskuespillerne. Sofistikerte spesialeffekter gjør filmen visuelt fascinerende, men det er det menneskelige i historien som beveger. Julia Louis-Dreyfus, Bryan Cranston og Patrick Stewart gir dyrene store personligheter.

Lily er den smarte, Cloud er divaen, Mopple er den kloke, og Sebastian er outsideren. Sammen må de først få de trege menneskene til å forstå at George er blitt drept. Deretter må de finne morderen før den klønete småbypolitimannen Tim (Nicholas Braun) arresterer feil person. Det gjør jo politiet alltid, ifølge Lily.

«The Sheep Detectives» kunne ha blitt en enkel og grei familiefilm, men den er noe mer. I hendene på manusforfatter Craig Mazin, som blant annet står bak TV-seriene «Chernobyl» og «The Last of Us», er filmen en liten oppvisning i hvordan man kan blande humor og tristesse – det lette og det alvorlige.

Sauene vil helst glemme alt det triste, men det vonde er også en del av livet. Det gjør at vi utvikler oss som mennesker – eller sauer, da.

Det er også noe litt nostalgisk over filmen, og den føles ærlig. Kanskje er det lettere å formidle et budskap til de yngste om utenforskap og vennlighet gjennom snakkende dyr enn gjennom mennesker? Jeg vet ikke, men grepet fungerer.

«The Sheep Detectives» er en oppveksthistorie om å takle livet når det blir vanskelig. Filmen gir også en moralsk pekefinger og peker på hvor viktig god dyrevelferd er.

Er du voksen, er det lov å være skeptisk til en film med animerte sauer, men gi den en sjanse. Denne velspilte og underholdende familiefilmen er forbløffende rørende, så rørende at jeg diskret måtte tørke noen tårer mot slutten.