Slik leser du et vinkart

Et gigantisk vinkart ligger foran oss på Territoriet vinbar. Det står linjer på linjer med tekst, som er gresk for de fleste. Hjelp! Alt vi vil er å drikke digg vin. Men hvordan finner vi frem uten å bruke masse tid og penger på vinkurs og bøker?

Heldigvis har vi med oss Sara Johansson, sjefssommelieren på Einer og Einbar. Hun gjør akkurat det vi skulle ønske vi kunne: blar litt i arkene, veksler noen ord med sommelieren og vips har hun bestilt noe knallgodt.

Vi har snakket med tre vinnerder og bedt om deres heteste tips til hva du bør se etter. Og det beste av alt? Det trenger ikke koste skjorta. Bruker du disse tipsene, finner du mye godt i et vinkart til en flaskepris på 800–1100 kroner.

Lenger ned avslører vi noen snarveier til gode kjøp. Men først, helt basic:

Vi åpner vinkartet – hva er det vi egentlig ser på her? Her er det delt opp i rødt, hvitt, oransje og musserende.

Neste nivå er hvilke land vinene kommer fra. Jepp! Så langt går det greit.

Så kommer en hel haug med navn på områder – og da stopper det for mange. Men det er egentlig ikke noe vanskeligere enn med mat. Du vet sånn cirka hva du kan forvente om du bestiller mexicansk taco eller italiensk pasta, sant?

Sånn er det også med vin. Den beste måten å bli kjent med områdene på er å smake selv, påpeker alle tre ekspertene.

– Begynn å utforsk de største regionene, som Piemonte og Burgund, tipser Martin Sponnich, som er sommelier på Nektar.

I faktaboksen under har vi listet opp noen av de mest kjente områdene. Test dem ut når det passer. Nå hopper vi heller til snarveiene som kommer godt med når du først sitter der med vinkartet.

Snarveier er alltid digg, og innen vin er behovet ekstra stort. Grunnen? Vin fra anerkjente områder kan være veldig dyre, uansett om de er av høy kvalitet eller ikke.

Vinnerdene har derfor plukket ut noen «skjulte perler» du kan se etter. Der kan du få god vin uten at de trenger å være megadyre.

Se etter ordet Beaujolais i vinkartet, tipser ekspertene.

Beaujolais (uttales: bosjolé) er et mindre anerkjent område i Burgund og derfor mye rimeligere. Disse fruktige og lettdrikkelige vinene er i vinden akkurat nå.

Rødvinene er ofte laget på bare én drue: Gamay. Liker du én vin herfra, er det derfor stor sannsynlighet for at du liker de fleste.

Hot tips: De beste Beaujolaisene kommer fra områder kalt cru. Fleurie og Morgon er eksempler på slike områder du kan se etter på flasken eller vinlisten.

Du kan også se etter Mâcon – et annet sted i Burgund som har kommet i skyggen av de mest kjente. Kvalitetsvin herfra, både røde og hvite, behøver ikke være så dyre, tipser Sponnich.

Et annet fransk område du burde se etter i vinkartet, er Loire. Er vinen i tillegg laget av druen Chenin Blanc, bør du i hvert fall slå til. Det finnes virkelige gode hvitviner laget av denne druen, tipser både Sponnich og Johansson.

– Den tørre varianten passer til tartar, sjømat og sterk mat, sier Johansson.

Er ikke druer nevnt i kartet, bør du spørre sommelieren. Den brukes også til veldig gode viner fra Sør-Afrika, sier Sponnich.

Johansson trekker også frem Savoie: Et relativt ukjent område i Alpene som ikke produserer så mye vin. Ser du dette navnet i kartet, er det stor sannsynlighet for at du har kommet over noe veldig godt, mener Johansson.

Okei, men hvor finner vi digg naturvin på dette milelange vinkartet? Naturvinmakere kan jo finnes overalt. Johansson har et triks. Hun smiler, og snart står en flaske med minimalistisk etikett på bordet. Det står noen uleselige ord i snirklete bokstaver. Hva er dette for en vin?

En tsjekkisk en ved navn Umami fra Milan Nestarec, forteller Johansson. Trikset hennes er nemlig å se etter viner fra Østerrike og Øst-Europa. Slovenia, Tjekkia og Ungarn er noen eksempler. Vinmakerne der er ofte seriøse yngre folk. I disse landene er det ikke like strenge regler for vinmaking, så det er rom for at de kan blande druer sånn som de selv vil, forteller Johansson.

– Det blir til morsomme viner som er lette å like, sier hun.

Siden naturvin kan oppføre seg annerledes enn de tradisjonelle, har vi innkalt Naturvinforbundets Marcus Tøstie for litt innsikt:

Er vinutvalget stort, er sjansen større for at de som jobber der kan masse om vin. Bruk dem, tipser Tøstie.

– Det kan være kult å be sommelieren lukte sammen med deg. De kan som regel mye mer om vinen, og det er gøy å få deres tanker, tipser han.

Da kan du også få bekreftet at den lukter som den skal.

Ifølge Sponnich er det en god idé å spørre etter økologiske og biodynamiske småskalaprodusenter. Dem er det mange av, så her kan du lene deg på vinkelnerens kunnskap.

– Mitt heteste tips er å spørre etter det som kalles grower-champagne, sier Sponnich.

Smaken og munnfølelsen av denne er nærmere vanlig vin enn tradisjonell champagne. Eller vinøs, som Sponnich kaller det.

Den er laget av små produsenter som ofte lager naturlig vin av egne druer. I motsetning til mange av de store Champagne-husene som henter druer fra mange gårder.

Tenker du også «uææææ hvordan skal jeg huske på alt dette»? Da finnes det noen gode hjelpemidler.

I Vinmonopolets app kan du skanne vinens strekkode direkte. Du kan lagre dem i lister og legge inn egne vurderinger. Hvis vinen ikke er tilgjengelig, kan du se etter andre viner fra samme produsent. Er vinen utsolgt, kan du be om å få en e-post når den kommer tilbake.

Hvis du også vil vite hva vinanmelderne mener om vinene, kan du bruke tjenester som Aperitif (helt gratis), Vinify (mye gratis), Smak (abo). De rangerer vinene på en skala fra 50–100.

Mange bruker appen Vivino. Men husk at scoren her er basert på privatpersoners vurderinger. De er derfor ikke like troverdige.