Helt siden Anya Taylor-Joy dukket opp i den briljante horrorfilmen «The Witch», har hun stjålet scener og fortellinger. Hennes karakteristiske, nesten utenomjordiske ansikt hjelper, men hun viser også ofte hvilken følelsesmessig bredde hun har. Det store gjennombruddet med sjakkdramaet «The Queen’s Gambit» var et solid bevis på det.
Mens vi venter på at hun dukker opp i «Dune: Part Three» i desember, er det litt mer jordnære saker hun skal håndtere med sin slentrende modellgang.
«Lucky» er klassisk sjangerdrevet
Når svindleren blir svindlet
Unge Lucky lever et kriminelt liv i en slags sus og dus. Hun og ektemannen Cary har røvet til seg ti millioner dollar. De skal stikke av med pengene for å starte enda et nytt liv. Etter en feiring i Las Vegas våkner Lucky opp alene. Bakrusen etter bedøvelsesmiddelet banker hardt i bakhodet. Cary har stukket av. Pengene er borte.
Lucky må bruke alle triksene faren lærte henne om svindel og bedrag. Pappa John Armstrong var – og er, skal det vise seg – en vaskeekte con man, av typen vi kjenner fra Steven Spielbergs mesterverk «Catch Me If You Can». Da spilte Leonardo DiCaprio svindleren, nå er det Timothy Olyphant som gliser seg ut og inn av lyssky og lukrative situasjoner.
Reese Witherspoon kjøpte rettighetene.
I Marissa Stapleys artige litterære forlegg «Lucky» er det en del av historien at Lucky Armstrong vinner millioner på et lodd. Om hun løser det inn, risikerer hun å bli avslørt for tyveriet hun har begått sammen med Cary. Man kan si at det i stedet var forfatteren Stapley som fikk millionloddet, da mektige Reese Witherspoon kjøpte romanen hennes.
Witherspoon satte først opp «Lucky» som hovedbok i sin egen bokklubb, før hun satte i gang produksjonen av en serie for Apple TV+. Det betyr høyt budsjett, solid bemanning og skuespillere fra øverste hylle.
Timothy Olyphant er kjent for sine roller i blant annet «Justified» og «Deadwood». I «Lucky» spiller han en con man, en svindler som sikrer seg folks tillit og lurer dem trill rundt. Dette håndverket lærer han også til sin datter, Lucky. Foto: Apple TV+
Olyphant bruker all sin sjarm i rollen som Luckys pappa. Annette Bening er desperat og passe kjip som mafiadronning Priscilla Masterson, som er stresset på jakt etter pengene som er forsvunnet. Desperasjonen blir ikke mindre av at den forsvunne Cary er sønnen hennes. Aunjanue Ellis-Taylor er også solid som Billie Rand, FBI-agenten som er besatt av å få både Lucky, John og Priscilla bak lås og slå.
Emosjonell kontroll
«Lucky» holder seg til et enkelt galleri av karakterer. De får en tydelig motivasjon knyttet til selve plottet. Noen er ute etter mer penger enn godt er, andre forveksler lett rettferdighet med hevn.
Alt fungerer som bensin for et jaktplott som svinger seg fra småby til småby. Grådighet murrer som drivkraft, men etter hvert som vi blir kjent med Lucky og hennes oppvekst med svindlerpappa John, graver historien dypere.
Aunjanue Ellis-Taylor som FBI-detektiv Billie Rand er besatt i sin jakt på Lucky Armstrong, mafiasjefen Priscilla Armstrong og alle andre som er i deres kriminelle nettverk.
Luckys autopilot er emosjonell kontroll og god gammeldags blackmail. Ikke fordi hun er et dårlig menneske, men fordi hun aldri har lært noe annet.
Når hun selv blir lurt, truer livet hennes med å kollapse. Instinktet tar over. På flukt fra FBI og på jakt etter Cary gjør hun det som trengs, uansett hvem det går utover. Svindel er det eneste Lucky kan.
Mer enn bare lett krim
Etter en litt tradisjonell start, hvor serien truer med å sette seg fast i klisjeenes myr, får Anya Taylor-Joy vist seg frem når Lucky rømmer fra Vegas. Hun spiller ut sitt trumfkort, nemlig å agere tårevåt, mishandlet kjæreste. På en femøring snur hun fra kriminell på rømmen til skjelvende aspeløv som søker beskyttelse. Det funker.
Spesielt hjerteskjærende – og spennende – blir dette da Lucky overbeviser en hardbarket bestemor i ørkenen om at hun rømmer fra en voldelig ektemann, og raskt skaffer seg dyp sympati hos den voksne kvinnens godt beskyttede barnebarn.
Timothy Olyphant og Anya Taylor-Joy spiller far og datter i svindlerserien «Lucky». Han er i fengsel, i hvert fall av og til, hun er på rømmen. Foto: Apple TV+
I disse scenene viser «Lucky» hvordan serien kan være mer enn bare lett krim for sommerdøsige strømmeøyne. Ute i ørkenen starter historien om Lucky som en kvinne som ikke bare rømmer fra FBI, men som forsøker å finne ut hvem hun kunne vært uten sin kriminelle oppdragelse. Denne investeringen gir godt utbytte mot seriens klimaks. Da nøster serien opp trådene, og både pengene og Luckys indre liv får plass midt på scenen.
Da får vi også et bekreftende svar på at ja, da, Taylor-Joy kan løfte en tradisjonell krim. Hun veksler mellom tett kontroll og svimlende vertigo, rørende følelser og følelsesmessig utpressing. Med romanen som godt kildemateriale blir historien om den omflakkende Lucky Armstrong en feiende flott spenningsserie.
