Norefjell i helgen? Der er den billigste maten faktisk best.

Under to timer unna Oslo ligger Norefjell Ski og Spa og venter på gjester som vil stå slalåm, gå langrenn eller nyte noen avslappende timer i spaavdelingen. Men hvordan står det til med maten de serverer?

I 1. etasje ligger Matbaren, et uformelt spisested med mye pizza og burgere på menyen. Vil du ha mer fancy mat, velger du restaurant 815 i 4. etasje, men det kommer du til å angre på!

Restaurant 815 er et gigantisk lokale hvor de også serverer frokosten på hotellet. Vi har bestilt bord i forkant og slipper denne kvelden unna buffetbord. Nå er det à la carte som gjelder, med tre forretter, fire hovedretter og tre desserter. Prisene på maten er nokså høye, men spisestedet byr på flere dyre råvarer som hjort, hummer, lammekarré og T-bone steak.

Forrettene kommer best ut. Carpaccio av okse er en stor og god porsjon med grønn salat, en bra mengde parmesan, men en vinaigrette med veldig dominerende sennepssmak. Den burde man ha tonet noe ned.

Hummerhalen er nokså saftig og fint varmebehandlet, men tilbehøret svikter. Hvorfor skal man ha med «ørten» forskjellige ingredienser? Her er råvaren god, og det er ingen vits i å dynge fatet ned med ulike ting i ulike farger for at det skal se mer spennende ut. Det sprøstekte brødet er mettende til, men hverken god sølvløk eller fylt paprika har noe her å gjøre. Estragonsmør passer bra, men de små rekene er seige og smakløse.

Den svenske servitøren er hyggelig og snakker høyt for å overdøve de minste barna. Vi har valgt et litt for tidlig klokkeslett til å slippe unna barnefamiliene. Hovedrettene ankommer en halvtime etter forrettene. Her gjentar kjøkkenet den samme tabben. De skal på død og liv ha med altfor mange ting på fatet. Mulig de tenker at det ser mer eksklusivt ut med flere ingredienser, men det henger ikke sammen.

Gulrotpureen er søt og god til hjortefileten, men hva gjør masse paprikabiter oppå? De har også med en sprø asparges og enda mer sødme i form av bakt sellerirot. Rødvinsausen er tam og hakket for salt, men kjøttet er mørt og smakfullt.

Den store nedturen er potetkaken Anna. Den må ha vært frosset, tint opp og frosset ned en rekke ganger. Knusktørr og emmen på smak. 469 kroner er for stivt.

T-benstek er en dyr råvare, men kjøkkenet har ikke behandlet den optimalt. Det T-formede kjøttstykket til 525 kroner består av en bit indrefilet og ytrefilet, men kjøttet er for tørt og lite krydret. Vi har bedt om «medium-rare», men det er varmebehandlet for lenge. Det er viktig å huske på at de ulike sidene av T-bensteken trenger forskjellig tid i pannen.

Maispureen er et fint innslag, men litt for seig og kompakt. Soppen er det beste tilbehøret, for potetene er myke som marshmallows.

Kokken har med Cafe-de Paris-smør, men det er for kaldt og for lite. Det burde også hatt mer smak av urter og hvitløk. Nå blir det mye kjøtt med lite smør og ingen saus.

Vinene er stort sett Vinmonopolets priser ganget med tre. Utvalget er ikke så stort, men pluss for både dessertviner og fine beskrivelser av den enkelte vin.

Vi avslutter med en frisk og god panna cotta formet som en smultring. Her er det med en tykk jordbærsaus, blåbær, sitronmelisse og biter av melon. Retten har en fin smak av pasjonsfrukt og er greit priset til 135 kroner.

Dagen etter er vi på plass i Matbaren i 1. etasje. Her bestiller du via QR-kode på bordet, og menyen består for det meste av pizza og burgere.

Her er det jevnt med folk hele tiden og en overvekt av barn, ungdom og familier. Vi bestiller to pizzaer og en burger, men blir sjokkert over prisene.

El Greco – Tomatsaus, ost, gyros-kjøtt, oliven, løk, fetaost. Tzatzikidipp følger med. 279 kroner!

Mafiosos – Tomatsaus, salami, jalapeño, sriracha saus, hvitløksolje, løk, oregano. 249 kroner!

Blue Monday burger koster 195 kroner, og da er ikke pommes frites med. De kommer i en liten skål til latterlige 79 kroner!

Det er likevel ingen tvil om hvor maten er best. Pizzaene er gode. Det er bra piff i Mafiosos med masse løk og bra mengde salami og jalapeño. Vi skulle gjerne hatt en større mengde gyros-kjøtt med mer smak, men også denne pizzaen har raust med fyll. Her er man ikke redd for kresne barnemunner og har med masse løk, mye svarte oliven og godt med fetaost. Det er også vellykket med tykk tzatzikisaus ved siden av. Begge bunnene er sprø og salte, men kunne vært luftigere og ikke så kompakte.

Burgeren er også bra. Den har mye fint smeltet blåmuggost og en raus mengde karamellisert og sødmefull løk. Kjøttet er saftig, men kunne smakt mer, og brødet er noe tørt i toppen og soggy under all løken. Sleng også på noe mer av den stekte soppen.

Det er mer stilfullt og, på kvelden, roligere å spise i restauranten i 4. etasje, men kvalitetsmessig ville jeg heller gått to ganger på Matbaren i 1. etasje. Ikke like hyggelig, men du kan eventuelt bestille takeaway og nyte pizza i sengen med et godt glass rødvin til!