Allerede fra de første bildene i «My Lady Jane» skjønner du at dette er fri fantasi.
En skøyeraktig, men troverdig fortellerstemme erklærer at dette er ikke historien om Lady Jane Grey. I historiebøkene var hun en 15-åring som brått ble engelsk dronning. I de samme bøkene ble hun halshugget av søskenbarnet Mary etter halvannen uke på tronen. I Prime Videos serieverden slipper hun det. I stedet blir hun hovedperson i en kontrafaktisk fantasyserie som bobler over av alt som er gøy.
Noe er realistisk, mye ikke. Intriger på hoffet. Menneskejakt og mord i slottshagene. Dampende sex i stallen. Delfinbiff på dekadente middager. Fuktige fengselshull. Menneskeraser som kan forvandle seg til skogens dyr.
Alt kan skje i «My Lady Jane».
Lekent, kynisk og tidsriktig
«My Lady Jane» er basert på en romanserie av Jodi Meadows, Brodi Ashton og Cynthia Hand. Young adult-dronningen Gemma Burgess har skrevet manus. Resultatet er like lekent som kynisk og tidsriktig.
Intrigene settes saftig opp. Karakterene presenterer seg på utsvevende måter i løpet av sine første replikker. Et godt eksempel er Elisa Bader som Lady Jane. Det første vi ser av henne, er en vitsebasert vaginalundersøkelse hun gjør på en av sine tjenestepiker. Den medisininteresserte Jane vil så gjerne hjelpe tjeneren å få satt i gang et utagerende sexliv igjen.
Sexsjokk, ja, men også en klar beskjed til seeren: Ser du etter et mørkt, seriøst historisk drama om Tudortiden i England? Da kan du heller bestille «Wolf Hall» på DVD.
Musikk fra Deep Purple
«My Lady Jane» blir slik en slags «Bridgerton», men sett gjennom et slør av «Blackadder». Humoren er ikke på samme nivå, men tøysingen med engelsk adel kommer fra samme sted. Kate O’Flynn er slik sett høydepunktet i en fantastisk rolle som illsinte dronning Mary, også kjent som Bloody Mary.
Serien nikker også til «Peaky Blinders», som revolusjonerte serieverdenen med veteranrockere som PJ Harvey og Nick Cave som toner til historisk gangsterdrama. «My Lade Jane» finner sin egen vei i samme område. Den henter dype spor som Fleetwood Macs «The Chain» og leverer det i oppdatert musikalsk drakt. Og geniet som fant frem Deep Purples glemte funkperle «Sail Away», spilte den inn med sløy kvinnelig vokal og la til litt en god halshugging fra Tudortiden, fortjener en pris.
Se så konfliktklare de er! Edward VI, Bloody Mary, Thomas Seymour og Elizabeth I får kjørt seg gjennom åtte episoder av «My Lady Jane». Foto: Jonathan Prime/Prime Video
Godt forankret
I casting og tematikk er «My Lady Jane» også oppdatert i liberal retning. Castingen er fargeblind som i «Bridgerton» og «The Buccaneers». Med tanke på hvor inkluderende den fremstår, hadde det vært mer overraskende om ikke barnekongen Edward VI ble spilt av en sort skuespiller. Seriens åpenbare bruk av homofobi og transfobi som fiendebilder fungerer også langt bedre enn i forrige ukes svake «Land of Women».
Her kommer historiens forankring i young adult-sjangeren frem.
Serien hyller annerledeshet og åpenhet slik Percy Jackson, Harry Potter (bøkene, muligens ikke alltid forfatteren) og andre moderne eventyr har som grunntone. Når det er satt i en så fargesprakende setting som her, får det en ekstra effekt.
Heseblesende fantasy-eliksir
Det betyr ikke at «My Lady Jane» er uten svakheter. Den stopper litt opp når tradisjonell slottsromanse overtar. Serien er best med voice-over, eliteharselas og vitsing om mennesker som blir til hester når solen står opp.
Som heseblesende fantasy-eliksir, ispedd noen dråper humor og solide doser festfeminisme, er den likevel et godt tilskudd til Prime-biblioteket.
