Til deg med god matlyst og dårlig råd

Ommundsen: – Ja, det synes jeg du kan.

Mann: – Ja. Selv om vi har smaksmeny hos oss, kan du bestille enkeltretter om du sitter i baren. Det er de samme rettene som på smaksmenyen, så husk at du ikke blir mett av bare én rett. Men du kan selvsagt spørre hvilken som er størst.

Sand: – På Olivia er det jo pasta og pizza. Begge deler er kraftig kost – mye karbohydrater, saus, proteiner og mat for pengene. Men det er absolutt greit å spørre.

Mann: – Vi har hatt gjester som har spurt om det. Jeg foretrekker heller at de tar med maten hjem enn at vi kaster den. Enten til seg selv eller til hunden! Så ja, det er greit!

Ommundsen: – Ja, vi gjør det. Men det er mest relevant på Ahaan, hvor vi ikke har smaksmeny. Det er sjelden folk spør om det, men det skjer, og det er helt i orden å spørre.

Sand: Ja, absolutt. Vi får spørsmål om det daglig.

Ommundsen: – Hvis det bare blir plassert der, uten at det informeres om at det koster penger, så synes jeg nei.

Mann: – Hos oss serverer vi brød som tilbehør til én av rettene i smaksmenyen – da er det innbakt i prisen. Men om du går på en à la carte-restaurant og det første de setter frem, er brød og smør, ville jeg antatt at det var gratis. Med mindre det faktisk står på menyen.

Sand: – Vi gir ikke noe til bordet uten å spørre først. Vi spør alltid gjestene om de vil starte med litt focaccia før de bestiller. De aller fleste forstår at det er noe som koster penger.

Ommundsen: – Jeg synes det er innafor å spørre om det.

Sand: Ja. Vi har en egen barnemeny som heter «Bambino». Så er det noen barn som ønsker mat fra «voksenmenyen», da gjør vi endringer.

Mann: – Alt er mulig! Men det viktigste er at du gir oss beskjed når du bestiller bord. Jeg ville aldri tvunget foreldre til at barna deres skulle ha én smaksmeny hver hos oss. Hvis det er to barn, hadde vi gitt dem to tallerkener og delt på to. Eller vi kunne gitt dem to retter fra menyen. Vi kan også gjøre rettene mer barnevennlige.

Mann: – Altså, om barnet ditt absolutt vil ha Pepsi Max å drikke, så fikser jeg det – selv om vi ikke har det på menyen. Men gi oss beskjed på forhånd, det er nøkkelen. Husk at vi spiller ganske høy musikk, så jeg vil ikke anbefale å ta med en baby hit.

Mann: – Om jeg får en booking til fem personer, forstår jeg det slik at fem skal spise. Hvis ikke, forventer vi å få beskjed om det, enten over telefon eller på e-post. Selvfølgelig er det mulig, men det har ikke skjedd ennå.

Ommundsen: – Vi har tillatt det på Ahaan. Det er en stor restaurant, og da er det litt enklere. For mindre spisesteder er det mer komplisert. En knøttliten restaurant vil jo gjerne ha gjester som betaler «fullt». Jeg ville spurt restauranten på forhånd.

Sand: – Det er helt greit.

Ommundsen: – Ja, men om to personer opptar et bord i flere timer uten mat, er det dårlig business. Om du bare skal spise litt, er vi ganske fleksible hvis du gir beskjed. Da kan du for eksempel sitte ved vindusrekken.

Mann: – Det er dette vi har baren til! Den er tilgjengelig for drop-in, bare for et glass vin, eller om du vil bestille en forrett eller en enkeltrett fra smaksmenyen.

Sand: – Ja, vi opererer ikke med noe minimumsspenn. Du kan komme for en forrett eller bare en kaffe. Du har ikke spiseplikt selv om du har reservert bord.

Mann: – Ja! Det eneste du må betale for hos oss, er maten, for den har vi tilberedt til deg. Men om folk vil dele én drikkepakke på to eller ha én mocktail, så er det helt opp til dem. Folk har mange grunner til å ikke drikke, vi dømmer ingen.

Sand: Hos Olivia ville ingen reagert om du hadde spist en treretters og drukket San Pellegrino. Det er jo nesten en trend å drikke mindre alkohol når man går ut og spiser. Vår jobb er ikke å tenke på hvordan vi kan selge den dyreste vinflasken eller få mest mulig penger ut av hver gjest.

Ommundsen: – Du trenger ikke ta drikkepakke. Du bestemmer selv hva du ønsker. Om du bare vil ha vann, er det også greit.

Ommundsen: – Jeg synes det! Men nordmenn blir fort forlegne, det er en slags barriere der. Jeg merker det godt når gjester spør meg om vinanbefalinger. Når jeg følger opp med å spørre hvor mye penger de vil bruke, blir folk engstelige. Det er helt greit som gjest å si «i dag trenger jeg ikke noe fancy, kan jeg bestille en billig flaske vin eller et glass». Faktisk synes jeg man skal bli flinkere til å spørre om det!

Sand: – Ja, absolutt. Hos oss kan du bestille både store og små glass. Det billigste glasset vin eller prosecco koster 135 kroner. Det skal være noe for alle.

Mann: – I yrket vårt er vi trent til å bruke spesifikke ord som indikerer at vinen er «premium».

– Premium! Altså, jeg mener: Som servitør trenger du ikke å si at «denne koster 400 kroner, har du råd til det?». Vi skal ikke gjøre gjestene ukomfortable. Hos oss står alle prisene i menyen. Men om du får en vinanbefaling på restaurant, og det ikke opplyses om pris, spør, eller spør om å få se menyen.

Hun legger til et konkret tips om du vil ha en billig vin, uten å si det helt direkte:

– Spør om «husets vin». Den skal være rimelig, sier Mann.

Mann: Ja, du kan bare drikke vann. Hos oss har vi enten kullsyreholdig eller vanlig vann som er kjølt ned og filtrert. Den med kullsyre koster 65 kroner for første glass, så er det «free flow». Det vanlige (filtrerte) vannet er gratis.

Sand: – Om du ønsker vann til lunsj, er det ingen som reagerer på det. Jeg synes det er helt innafor å spørre hva vannet koster. Sprudlevann koster penger hos oss, men vi tar ingen betaling for vanlig vann.

Ommundsen: – Ja, det er helt greit. Det er også greit å spørre om restauranten tar betalt for vann, filtrert vann etc.

Mann: – Ja, men hos oss får du det ikke rett fra kranen. Det filtreres og kjøles ned først. Når det gjelder flaskevann, vil noen restauranter i Oslo gi deg det automatisk – med mindre du ber om «vanlig vann».

Sand: – Vi spør om gjesten skal ha springvann, Farris eller San Pellegrino.

Ommundsen: – Hehe, nei. Du må ikke det. Men tipser du bra, husker ofte servitøren deg. Jeg sier alltid at om du skal gå et sted du frekventerer mye, så får du litt bedre service om du tipser. Men jeg sier ikke at du ikke må gi 20 prosent. Nordmenn tipser jo generelt greit. Danskene tipser aldri, og amerikanere 20 prosent.

Mann: – Vel, tips er noe man gir «ekstra». Det bør være for god service, og ikke noe du gir automatisk. Om noen ikke gir tips, er det lett å tenke som servitør: «Hva gjorde jeg galt?» Men så skjønner du at ikke alle har råd til å legge en ekstra tusenlapp på regningen.

Sand: – Nei, det må man absolutt ikke. Det er ingen sure miner om gjesten ikke tipser.

Mann: – Alle steder foretrekker selvfølgelig én betaling, fordi det tar mindre tid. Men vi har enkle systemer som lager individuelle regninger til ett bord. Om dere er en gruppe på åtte, og dere sier på slutten av måltidet at «vi vil betale separat», da er det litt sånn: «Kom igjen, a! Dere må gi meg beskjed tidligere». Da kunne jeg startet åtte ulike regninger ved bordet deres fra start. Konklusjon: Gi beskjed første gang servitøren kommer.

Ommundsen: – Hehe, det er jo av og til et stressmoment, ja. Men det er klart, det kan jo bli en lei situasjon om en person ikke har råd til å legge ut. Hvis dere vil dele regningen, gi beskjed tidlig. Om det skjer på slutten av måltidet, er det egentlig for sent å spørre, sier Ommundsen.

Sand: – Nei. Vi har grupper på både 20 og 30 personer som vi tar delbetaling fra. Det tar jo lenger tid. Men er man innforstått med det, er det helt greit. Vi har også mange eldre gjester som kanskje ikke er så teknisk anlagt med Vipps og annet.