Epletrær i lange rekker med Hardangerfjorden i bakgrunnen, rammet inn av bratte fjellsider. Det er for mange det første bildet som dukker opp når sider blir nevnt. Men det er ikke bare der det produseres norske håndverksbobler.
For det finnes epletrær også andre steder. Ikke minst her i byen. Oslo kommune oppfordrer hver høst sine innbyggere til å gå på lovlig slang blant deres trær. Likevel er det mer enn nok til dem som har lyst til å putte frukten på flaske og lage ekte Oslo-sider.
Det ser kanskje litt shady ut, men gutta bak oslobaserte Mold Sider har tillatelse, altså.
Mathias Lyngholm Dardeu er både høyt og lavt i hagen ved Gaustad sykehus og viser entusiastisk frem forskjellige epletyper.
Dardeau går raskt mellom trærne. Han plukker opp et eple fra bakken, tar frem kniven og skjærer ut mindre båter.
– Her, smak, sier han og rekker frem biten.
Han snur seg og plukker opp et annet eple. Det er mindre og har ingen antydning til de røde flekkene som var på det første. Han gjentar prosedyren, før han forklarer:
– Dette er et typisk sidereple. Det er mye mer trælete og ikke så søtt. Dette nekter sønnen min å spise.
Dardeau vet hva han snakker om. Siden 2017 har han og makkeren hans, Fredrik Husa, laget sider. I denne sykehus-hagen har de i syv år plukket epler og pærer fra veldig gamle trær.
– Jeg tror de kan være nesten 100 år gamle, sier Husa fornøyd.
Ifølge gutta er disse eplene perfekte til å lage smakfull bobledrikke.
De startet å lage sider i 2017. Først 400 liter til seg selv og kjente, året etter ble 4000 liter solgt profesjonelt. De siste årene har de fylt 12.000 liter på flasker og key kegs (en type ølfat).
Mold er ikke de eneste Oslo-siderne på markedet. Andre produsenter er blant andre Solhøi Cider og Eik og Tid.
I dag satser de på å høste 500 kilo. Dagens fangst er nøkkelen til selve boblene.
Men først må 40 kasser fylles, og det kommer ikke av seg selv. Heldigvis vet de hvordan det kan gjøres effektivt:
Mold sider er ikke alene om å øke produksjonen de senere årene.
Tidoblet på seks år
– Pilene for hele håndverkssider-markedet har pekt oppover siden 2016, forteller Jens Nordahl. Han er presseansvarlig i Vinmonopolet.
Årsaken? Dette året ble det lov for siderbønder å selge varene sine direkte fra gården. Flere så da at dette kunne lønne seg. Fremdeles dukker det opp nye produsenter, og nordmenn kjøper stadig mer av de kortreiste boblene.
– Salget av sider setter ny rekord hvert eneste år. Og det er en av få kategorier hos Vinmonopolet som faktisk går opp.
Noen dager senere står gutta i full sving igjen. Men denne gangen i et produksjonslokale ved Carl Berner.
Nå skal det presses juice som skal tilsettes fruktsaft som allerede har stått og gjæret en stund.
Det gjør de for å sikre den perfekte mengden bobler. Du vet, et sted mellom død øl og eksploderende champangekorker.
Spruddel er viktig, men kanskje viktigere er smaken. Derfor er de veldig nøye med hvordan den lages.
De vil at flaskeinnholdet skal ha en smakskarakter som vitner om hvor frukten har vokst. Da må prosessen være helt naturlig, mener de.
Det betyr blant annet ingen tilsetninger. Hverken tilsatt sukker eller gjær får lov til å blande seg inn.
Det krever nøye overvåkning og nøyaktige kalkyler og beregninger. Når Dardeu forklarer, føles det nesten som en naturfagstime.
Naturlig er naturlig
Det er ikke helt tilfeldig at naturlig er viktig for Dardeau og Husa. De møttes nemlig på naturvinbaren Brutus. Der startet både vennskapet og fascinasjonen for det naturlige.
Naturvin og natursider er bygget på akkurat de samme prinsippene. Men fordi druer og epler oppfører seg ulikt, blir deler av prosessen ulik, ifølge Dardeau, som nok kan bli kjemi- og biologilærer om han blir lei av sider. Han fortsetter:
– For eksempel kan du la vin ligge på skall for å lage mørk rødvin eller kraftig oransjevin. Det kan ligge dritlenge. Men fordi epler må moses før de presses, blir det fort grøt hvis de gjærer for lenge.
Heldigvis har ikke årets fruktfangst blitt kompromittert på veien.
Og etter måneder på tanker, er det dags for å fylle 2000 tomme flasker med rød sider.
For å få innholdet ned i flasken, får de hjelp av en delvis automatisert maskin.
Men resten av prosessen gjøres med menneskelig kraft og finesse.
– Vi skulle gjerne vært et par hender til, sier Husa og drar diskret på smilebåndet.
Vi fortsetter likevel å bare observere.
Noen av siderne får navn som Bjerke, Galgeberg, Mortensrud, Gaustad og Grefsen.
For øyeblikket er innholdet nesten uten bobler. I løpet av noen måneder vil futtet komme og flaskene er klare for salg.
De rekker kanskje å fylle noen hyller på Vinmonopolet i tide til den store sidersesongen. Men når er egentlig den?
– Vi ser tydelige topper til påske, 17. mai, om sommeren og til jul, forteller Nordahl.
Det gjelder for øvrig det meste av salget til Polet.
– Skal vi tro den anerkjente kåringen «Norges beste vinkart», finner du Oslos beste siderliste på Rampen bar. De var i hvert fall byens eneste nominerte.
– Vinneren av kåringen finner du (kanskje ikke så overraskende) ved Hardangerfjorden, nærmere bestemt på Gimle Restaurant i Øystese.
– Av Polets utsalg er det Storo, Aker brygge og Oslo City som har best utvalg, med 60–70 forskjellige typer.