«Dates in real life» reddes av Ida på dating

Etter suksessen med «Ibelin» er det mest dramatiske grepet i «Dates in real life» lett å fatte. Deler av serien befinner seg nemlig inne i en animert spillverden. Der lever hovedpersonene – som aldri eller sjelden treffes i det virkelige liv – ut et ungt drama gjennom sine valgte figurer.

«Ibelin» fortalte historien om Mats Steen, en kronisk syk norsk gutt som levde et fullverdig liv online. Midtveis skiftet filmen fra en typisk dokuform til nyskapte animasjonssekvenser fra «World of Warcraft»-spillet. Her levde Steen som en høyt aktet spiller.

I «Dates in real life» lever Ida og Marvin sammen i en lignende verden. Hun er en introvert 25-åring som bor i kjelleren hos moren sin i Oslo. Her lever hun det som ser ut som et vanlig tenåringsliv. Marvin er en amerikaner i rullestol. Forholdet deres har vart i tre år på nettet. Midt i en intim VR-sexseanse slipper han en bombe: Marvin har fått seg kjæreste i det virkelige liv – IRL.

Ida blir ydmyket, fortvilet og rasende. Gjennom episodene forsøker hun å finne en vei ut av mørket. Hun går på datingapper. En japansk popstjerne blir stalket. Andre nettvenner hjelper henne med sjekking.

Ida går veldig langt ut av komfortsonen i et kunstprosjekt med en eksentrisk dansk performancekunstner. Hele veien holder Ida kontakt med Marvin. Han er på en like vill reise med sin nye friskus-kjæreste.

«Dates in real life» har noen solide egenskaper å slå i bordet med. Seriens hovedperson Ida er en kompleks, men fengende og tydelig karakter. Uten unnskyldninger turer hun på med en direkte fremtoning.

Dette skiller henne ut fra det vi forventer av en ung, arbeidsledig jente med VR-briller. Det gjør serien forfriskende. Den uforutsigbare livsnysgjerrigheten hennes dekker over tydelige svakheter.

Ida svaier mellom dyp, insisterende kjærlighet for Marvin og innbilt hengivenhet for sine søkende valg av partnere. I episoden med Tetsuo er hun besatt av en maskert japansk artist. Episoden er isolert sett seriens beste. Den byr på god komikk da Idas fortid som forfatter av erotisk fanfiksjon kommer frem. Hennes nettvenner må hjelpe henne med å sjekke opp artisten. Når han tar av seg masken – både fysisk og metaforisk – må Ida justere forventninger og ønsker.

Det sies at man aldri skal møte sine idoler, men i «Dates in real life» blir møtet en viktig øyeåpner for hovedpersonen. Da fremstår Ida nærmest den mest stabile versjonen av seg selv. Dette forsterkes av at hun samtidig må hjelpe moren med hennes datingliv. I disse møtene blir «Dates in real life» både morsomt familiedrama og en kul fortelling om ung søken.

Angående svakhetene Ida dekker over: Hun er alltid hovedkarakteren i serien, men flere av rollene rundt henne virker presset inn. Den tilsynelatende streite karakteren Einar er det beste eksempelet.

Einar skal være en livbøye ut av nerdesjøen og inn til A4-land. Slik skal han bli en naturlig del av seriens dramaturgi og Idas villede forvandling. I prosessen må serien likevel hoppe over noen haier. Idas vei inn i hans favn er årets minst troverdige. Den skyver da fra seg den virkelighetsnære og troverdige fortellingen om online-dramaet med Marvin.

Ironisk nok fremstår virkelighets-Ida minst troverdig. Den virkelige Ida kaster kjepper i hjulene for fortellingen om Ida på nett.

Regissør og manusforfatter Jakob Rørvik har likevel noen ess i ermet. Han har tidligere gjort et nydelig portrett av ensomhet i «My friend kills time». Kortfilmen har kun én rolle, og etter hvert som Ida overkjører alle rundt seg, fremstår hun som den eneste viktige rollen i «Dates in real life».

Gina Bernhoft Gørvells sterke innsats som Ida gir likevel «Dates in real life» en genuin spenningskurve. Omgivelsene snubler, men Idas reise går sakte og sikkert mot et rørende mål.

Dermed klarer «Dates in real life» på litt utrolig vis å oppfylle de to viktigste kriteriene NRKs dramaavdeling bør ha. Serien blir spennende, og på veien forteller den oss noe om ungt liv og leven.