Hvor skal vi begynne med «Ms. Marvel»? Hun var Marvels første superhelt med muslimsk bakgrunn, som fikk egen serie. Det skjedde i 2014. Peter Parkers Storby-New York er byttet ut med Jersey City.
Visuelt stiller serien seg på siden av det man forbinder med tegneseriegigantens superheltunivers. «Ms. Marvel» er noe for seg selv. Det hele ser ut som en blanding av «Never have I ever» og «Fresh Prince of Bel Air»-introen.
Vi har altså gjøre med et vaskeekte high school-drama, bolet opp av Marvels superheltkrefter. Ikke ulikt nevnte Spider-Man, men med en enda mindre selvhøytidelig tilnærming.
I tillegg er serien en del av Marvels langsiktige plan om mangfold i superheltstaben. «Eternals» ga oss homofil kyssing (første gang!) og «Shang-Chi» presenterte selskapets første asiatiske superhelt. Ting beveger seg, til og med i denne konservative superheltbransjen.
Et mystisk armbånd gir superkrefter
Iman Vellani spiller Kamala Khan. Hun er en jovial nerd som drømmer om å få dra på konferansen AvengersCon. Hennes strenge pakistanske foreldre sier hardt nei. I hvert fall dersom hun drar med sitt tettsittende Captain Marvel-kostyme.
Kamala drar uansett, etter en herlig planleggingssekvens i beste «Ocean’s eleven»-stil. Via et mystisk armbånd hun fant i foreldrenes kjeller, får hun brått superkrefter! Har du sett på makan.
Iman Vellani spiller Khamala Khan. Hun oppdager superkrefter samtidig som hun jobber seg gjennom skoleproblemer og krangling med mamma. Foto: Disney+
Iman Vellanis vimsete nærvær løfter konfliktene
Samtidig går tenåringslivet sin vante gang. Det betyr intriger med de kule jentene på skolen. Hun flørter klumsete med heite gutter. Vennskap settes på prøve. Det må trenes på de nye superkreftene. De må kontrolleres, og den ivrige Kamala Khan vet ikke helt hvordan hun skal få det til. Heldigvis har hun bestevennen og ingeniøremnet Bruno lett tilgjengelig.
Iman Vellani er strålende som Kamala Khan. Hennes vimsete, men entusiastiske nærvær tydeliggjør generasjonskonflikten i hjemmet hennes. Hun kler usedvanlig godt high school-sitcom-estetikken som «Ms. Marvel» bruker. Dette kombinert med et sprettent, fargerikt portrett av Jersey City gjør serien til en visuell fryd.
Foto: Disney+
Lettbent og fjærlett.
Seriens lettbenthet byr også på noen utfordringer. Det føles ikke alltid som om Jordens fremtid står på spill, slik det gjør når Marvel er på sitt beste. Vil de ta med seg denne fjærlette stemningen inn i neste års film, «The Marvels»? «Ms. Marvel» er opptakten til den nye filmen.
Det oppleves også av og til som om presset Kamala får fra foreldrene, mister litt viktighet når serien vitser seg så lettbent av gårde. Dette vil muligens endre seg utover i serien, men de to første episodene kunne gjerne dukket dypere ned i temaet. Foreløpig har jeg lært mer fra intens lytting til Karpes «Omar Sheriff» enn to episoder med Kamalas kjekling med mor.
Befriende vitsemaking.
Mest av alt er likevel Ms. Marvel veldestillerte moro. Serien har det frekke glimtet i øyet som ingen Marvel-serier har hatt siden Disney+ åpnet slusene. Ikke siden «Guardians of the galaxy» eller «Antman» har selskapet sluppet tøyseriet og vitsemakeriet løs på samme veltimede måte.
Det er befriende etter personlighetsforstyrrelsene i «Moon knight» og Hawkeyes mørke sinn. Spesielt når det hele er laget med så tydelig finfølelse for hvordan moderne high school-fortellinger skal funke. «Ms. Marvel er da også en serie tegnet for et ungt publikum, og filmatiseringen reflekterer det.
