Pizzaen på Tranen både gledet og overrasket

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk før jeg samlet en gjeng for å teste ut pizzaen på Tranen. Det vil si, jeg tenkte at det sikkert ikke var så mye nytt å melde.

– Har de fortsatt den pizzaen med reinsdyr og granateple?

Den sleivete kommentaren var det jeg som sto for. For jeg husker jo da de åpnet dørene for åtte år siden. Etter at de hadde tatt over lokalene til den brune bula der jeg vokste opp. De var innovative – her var ikke capricciosa, men reinsdyrkjøtt på pizzaen. Så kult!

Og så har liksom årene gått, og jeg har bestilt enten den eller steinsopp-pizzaen deres. Jeg har alltid vært fornøyd, men sjelden overrasket eller euforisk.

Det ble jeg i kveld.

Når jeg jogger inn denne lørdagskvelden, er spisefølget allerede på plass. Det er også veldig mange andre.

Her er det ordentlig lørdagsstemning. Helt fullt, kul musikk og godt tempo på de blide servitørene.

Vi har lyst på en lett rødvin og starter kvelden med husets pinot noir – en burgunder fra Rossignol-familien. Mørke bær og masse frukt er dermed smakene som dominerer de første, deilige slurkene.

Etter hvert, med pizzaene på bordet, blir vinen litt mer anonym. For vi har klart å bestille det meste som er hot på menyen.

I kveld er vi fire stykker som skal dele fire pizzaer. Og til min store overraskelse er det noe jeg aldri har sett på en pizzameny foran meg.

Pico de gallo.

Litt skeptisk. En pizza der toppingen er en mexicansk tomatsalsa. Jeg blir nysgjerrig på om det funker. Dette må vi nesten prøve.

Vi er barn av vår samtid og bestiller derfor også nduja-pizza.

Vi er også barn av vår fortid og går for barndomsminnet pepperonipizza med rømmedressing.

Det blir også en pizza med steinsopp og Fønix (blåmuggost) – det er jo soppsesong!

Det nikkes og smiles hardt mens vi nærmest sluker pico de gallo-pizzaen. Det gjelder alle fire – også hun som ikke liker tomat.

Noe av det beste man kan spise, er jo søte tomater med salt. Og det får man her. På en sprø pizzabunn med crème fraîche, sammen med jalapeños, koriander og parmesan. Det er så friskt og deilig.

Jeg er glad jeg var så nysgjerrig at jeg bestilte denne. Italiensk-mexicansk fusion funker som bare det!

Det som gjør denne kvelden ekstra bra, er at ingen av pizzaene skuffer. Pepperoni-pizzaen vekker minner. Heldigvis er pølsen sterk og rømmen sprutet på i en tynn stripe.

Steinsoppen er fersk, den er toppet med masse ost. Personlig synes jeg det er litt lite av blåmuggosten. Det er bare noen få munnfuller der vi får alle smakene. Vennen min derimot, som ikke er så altfor glad i blåmuggost, synes denne pizzaen er helt perfekt.

Ndujaen har de vært mer sjenerøse med. Og det er jeg glad for. Dette er en smaksbombe av en pizza. Den er toppet med bacon fra Idsøe gård i tillegg. Rent smaksmessig er det helt nydelig med den sterke, smørbare salamien og det røkte kjøttet. Jeg tror det hadde vært hakket bedre om baconet var stekt litt mer. Lite slår jo sprøtt bacon.

Menyen på Tranen har bare to kolonner. En for rød pizza og en for hvit. De har sikkert ikke dessert, tenker jeg.

Behovet for noe søtt etter tre chilibomber er likevel stort. Vi spør for sikkerhets skyld – og heldigvis gjør vi det. På kjøkkenet gjemmer det seg tre ulike desserter.

Ja, takk, alle tre!

Høydepunktet er en slags brownie som er fyldig og mørk med et hint av appelsin. Den er mektig, men helt perfekt å dele.

Tiramisuen og iskremen tilfredsstiller behovet for noe søtt, men er ikke veldig spennende. Isen har store krystaller og tiramisuen er veldig lett. Ikke fet og fyldig, slik jeg foretrekker den.

Uansett, det er ikke dessertene det handler om her. Tranen er pizzasjappe. Åtte år inn klarer de fortsatt å overraske – på den gode måten.