Postkort fra mathimmelen

Matporno! Ja, hos Mon Oncle får du en visuell opplevelse du sent vil glemme. Uttrykket «å spise med øyene» er svært treffende for den franske restauranten ved Tullinløkka.

Mon Oncle åpnet dørene i 2022 med Maaemo-sjef Esben Holmboe Bang i førersetet. Spisestedet fikk en Michelin-stjerne i 2023, men senere samme år trakk Holmboe Bang seg som eier. Dimitri Veith fra Reims i Champagne overtok som kjøkkensjef og ble året etter også deleier av restauranten.

Først må vi omtale menyen. Hvorfor gjør ikke flere restauranter som Mon Oncle? Til høyre på menyen står navnene på rettene. På venstre side beskrives området i Frankrike hvor retten kommer fra. Når kjøkkensjefen i tillegg forteller om sin modernisering av ulike franske klassikere, løfter det opplevelsen betraktelig.

Måltidet starter med tre små snacksretter. Den beste er socca, en tradisjonell rett fra Provence som byr på tynne, små flatbrød fylt med en krem laget på ansjos og artisjokk. En sprø og salt start, elegant supplert av en floral champagne, en Bonnet Ponson Cuvée Perpetuelle med duft og smak av kjeks.

Mon Oncle kan du velge mellom 9, 14 eller 18 retter, og prisene er henholdsvis 1200, 1650 og 2300 kroner.

Det er prisverdig at restauranten også tilbyr redusert pris til gjester under 30 år, som får trerettersmeny til 900 kroner fra tirsdag til torsdag. Denne onsdagen er det nettopp mange unge i lokalet.

En av rettene vi husker best denne kvelden, er østersen. For en delikatesse! Den store østersen er varm, delt i biter og toppet med champagneskum og en raus skje Oscietra-kaviar. Det smaker mykt av sjø og nøtter, er smøraktig og fløyelsmykt. Denne kunne man ha spist flere dusin av. I tillegg serveres en artig liten rett som er vanlig i Champagne: et lite, kullgrillet blåskjell med lett røkt preg.

En mineralsk Louis Michel Chablis 1er Cru Forêts 2022 følger neste servering, og det fine eple- og sitruspreget fra vinen harmonerer sømløst med retten fra Normandie.

I likhet med Norge, er dette et område kjent for kamskjell, epler og sider. Kjøkkensjefen har laget en frisk tartarversjon av kamskjellene fra Hitra. Det ser innbydende ut, som en glasert kjeks. Smaken av hav og sødme fra skjellene dominerer, supplert av syrlig rømme, salt på toppen, en gelé på norsk sider, eplepuré fra Askim og friske innslag fra timianblader.

En ekstra piff kommer fra indisk Assampepper, som gir en frisk og varmende følelse i munnen.

Veith forteller om en gammel oppskrift – Laitue braisée au jus de volatile – som de måtte lære på kokkeskolen i Frankrike.

Her har han laget en moderne utgave, hvor salat er stekt på grillen og dekket med en deilig smørsaus laget på mandelpoteter. En vinaigrette med røkt preg og et saftig brioche følger med, perfekt til å dyppe i den syrlige og gode blandingen.

Vi befinner oss stadig i mathimmelen da vi får en nydelig rett, hvor maten nesten virker skapt for Bernardaud-asjetten den ligger på. En saftig sjøkrepshale er grillet og glasert med løk og pepper.

Det er fascinerende at kjøkkensjef Veith bruker flere typer pepper gjennom menyen. Denne kalles voatsiperyfery og kommer fra Madagaskar. Et småsterkt pepper som dufter av blomster og tilfører fin syrlighet.

Halen ligger på et vakkert blad med rødkål. Den sprø konsistensen danner en fin kontrast til det myke og byr på bra sødme. Under kålen ligger Cervelle de canut, en ostedipp fra Lyon. Her har de erstattet den franske osten med ferskosten nyr, som gjør den kremete miksen syrlig og velsmakende. En vakkert presentert rett med gjennomtenkte smaker.

Et annet høydepunkt er retten fra Pyreneene. En liten kasserolle fylt med en ostepuré laget på Ossau Iraty, en lokal sauemelksost. Den gir preg av urter og nøtter, kombinert med traktkantareller og søtlige toner av mais. En umamirik rett med smak av hvitløk og frisk persille.

De korte og interessante beskrivelsene av maten blir ekstra nære når kokkene kommer ut og heller over sauser eller kraft mens de forteller. Nå hører vi om pureen laget på pistasjnøtter fra Korsika. Den ligger under grillet og saftig uer. Fisken har en fin sødme og bader i en kraftig saus laget på fiskebein, som blir fint mildnet av sødmen og nøttesmaken fra pistasjen.

Det er originalt at de serverer vin fra Korsika. Dom. Leccia Patrimonio Blanc 2020 er laget på druen vermentino og er med sitt nøttepreg, fine syrlighet og duft av tropisk frukt et meget godt valg.

Vinpakken til maten koster 2000 kroner og snittprisen er rundt 400 kroner pr. flaske. Det betyr at restauranten tar femgangen av prisen på Vinmonopolet. Her er mange gode valg, men prisen er i stiveste laget.

De runde marmorbordene, lette lyse gardinene og det åpne kjøkkenet skaper en behagelig atmosfære. Akustikken er god og musikken varierer fra Four Tops (1966) til Shivaree (1999).

Servicen er stort sett bra, men svikter av og til, nivået tatt i betraktning. Maten kommer veldig raskt enkelte ganger, noen ganger før ny vin er i glasset, og vi sitter flere runder med tomme vannglass. En vannkaraffel på bordet ville løst problemet med at man ikke klarer å følge det opp underveis.

Lam à la Provencal kommer i to serveringer. Kjøttet er utrolig mørt og grillet på kullgrill. Synd at fettranden ikke er sprø, men en salt ansjoskrem under lammet hever smaken. Sausen er sødmefull og kraftig og har selvsagt fått en god klunk konjakk.

Nøttesmak og varierende tekstur kommer i form av konfitert artisjokk med artisjokkcrunch. Til slutt nyter vi en liten terte med lammetartar med masse syre og hvitløk. Veldig godt!

Maison Stephan Syrah 2023 er silkemyk med klassiske peppertoner og passer fint til maten. Vi får også en kvast med ulike urter vi skal lukte på mens vi drikker en lammekraft med fin umamismak og preg av sopp og hvitløk. Et lekent grep.

Kveldens beste mat- og vinkombinasjon kommer i form av comté og Dom. Huet Vouvray Le Mont Moelleux 2023.

Harde og vellagrede oster står i fin kontrast til det som kommer rett etterpå, nemlig en bolle med en fløyelsmyk osteblanding. Salt og mineralsk ostekrem er dandert med frisk pære og noe crunch. Vinen har flott syre, fint nøttepreg og en lett sødme som passer perfekt til.

Desserten er nydelig. Søtlig Williamspære bader i karamellsaus blandet med brandy og en luftig vaniljeespuma med noe røkt preg. For å gi retten sprø tekstur, har de strimler av franske Arlette, sprø, smørtunge kanelkjeks.

Blandingen av klassiske retter med en moderne vri og kombinasjonen av norske og franske råvarer, gjør en kveld på Mon Oncle til en spennende og deilig matreise. Dimitri Veith og hans team har en velfortjent Michelin-stjerne.