Nye Cave Mia er en drøm for vinelskere

Det er vinen som er dronningen her. Slik bør det jo være på en vinbar. Samtidig kaller de seg «vinbar og bistro». Så her står jeg en tirsdagskveld, spent på hva jeg får smake.

Bli med på høydepunktene og et par skuffelser vi fikk i løpet av en kveld på denne nye caven.

Det er en kjølig høstkveld, men helt fullt i øverste etasje på nye Cave Mia på Briskeby. Lokalene huset tidligere stjernekokk Bjørn Svenssons Fat – en slags butikk der man kunne plukke med seg ingredienser til deilige hjemmemiddager.

Men forandring fryder. Så mens Svensson gjør suksess med restaurant Fan like i nærheten, har lokalene her funnet sin form med store vinskap, lange gardiner, lune farger og fransk bistrostemning.

To servitører danser mellom bordene, åpner flasker, plasserer bestikk omstendelig og skjenker vin. Nå har de danset bort til oss.

– Jeg kan fortelle dere hva chef's choice-menyen er.

De har en smaksmeny til 650 kroner, men den ene retten på à la carte-menyen – linguini med kaviar – frister så mye at vi heller går for det.

Vinutvalget er enormt – både på glass og flaske. Vi starter med et glass hvitvin og velger en mineralsk og fruktig Salem Wines Chardonnay fra Oregon. To typer snacks serveres raskt. Fritert kyllingskinn er sprøtt og fett med et hint av sterkt krydder. I hjørnet av skålen er det en hvitløkskrem som så vidt rekker til ett av de 5–6 skinnene. En god start likevel.

Vi får også avlange kroketter. Vi er tre, men deler to sprø, fingerlange kroketter som hovedsakelig smaker av potetmos. Ikke særlig spennende eller ambisiøst.

Dette går igjen i måltidet. Det virker ikke som om de ønsker at vi skal oppleve «wow» og «oooh», men heller «jah» og «okay».

Det tar seg opp så snart forrettene serveres. Linguini med smørsaus og kaviar er ikke et ukjent konsept, men dette er kanskje byens beste. Pastaen har en deilig spenst, og smørsausen er fyldig og kremet. Kaviaren gir små, salte drypp. Perfekt.

Også tartaren er en smaksmessig balansert rett. Den er ganske klassisk med fritert sjalottløk, karse og eggeplomme. Kjøttet er finkvernet og smaker nesten nøtteaktig. Jeg foretrekker litt grovere kvernet kjøtt, men denne varianten er også nydelig.

Vi har kun fått to tynne, ristede baguetteskiver til deling. Ettersom de visste at vi er tre personer som deler, synes jeg servitørene burde gitt beskjed til kjøkkenet om å legge på en ekstra skive brød.

Vi bestemmer oss for å dele en flaske og studerer de mange røde burgunderne på menyen. Servitøren foreslår at vi prøver noe vi kanskje ikke har smakt før. Ja!

Det blir en rødvin fra Madeira, Tinta Negra dos Villões 2022. Den er saftig med subtile grønne toner som blir en god match til fiskeretten, som bugner av grønnsaker.

Tre små biter grillet breiflabb serveres på en saus som er så tynn at vi ikke smaker den. Her hadde det hjulpet med en skje, men vi har bare kniv og gaffel.

Aspargesbønnene som følger med, mangler salt. Den dominerende smaken blir dermed vann. Vi får også en liten overkokt blåpotet delt i to. Heller ikke denne klarer å absorbere sausen. Retten er visuelt tiltalende, men smaksmessig ikke helt vellykket.

Villsvinretten er bedre. Tilbehøret er to typer sopp. Fileten serveres i skiver med en fyldig, klissete kraftbasert saus. Sausen er søt og kraftig, men kjøttet er litt for tørt. I tillegg er det et par store soppstilker som er seige og smaker bittert.

To små hovedretter med lite karbohydrater har en stor fordel: Det er plass til dessert.

Servitøren bruker noen ord som er musikk i mine ører:

– Da blir det «french toast» med hjemmelaget is og toffekaramell på brunet smør.

Dessverre får vi bare et lite hjørne av en brødskive for de 150 kronene. Ja, folk er her for vinen, men når man først setter en dessert på menyen, kan man gå all in, eller? Skjeen vi har fått, er også feil redskap. Brødet er grillet og hardt i kantene. Skjeen kommer ikke gjennom.

Men når vi først har jobbet litt, venter belønningen. Salt, søt og sprø brioche med en luftig is og en raus mengde karamell på toppen. Du smaker både smøret og sukkeret.

Cave Mia er kanskje først og fremst et sted for vinnerdene. En utrolig champagneliste, sjeldne viner og gode priser gjør stedet attraktivt.

Jeg kommer gjerne tilbake til den deilige stemningen, men jeg ønsker meg litt mer raushet og ambisjon for maten.