Kork treffer på topping og bommer på bunn

Markveien – gaten der egenart og masseproduksjon lever side om side. Her er en av byens første vinbarer, bruktbutikker, vafler – og Normal, Norli og Sabrura.

Med gatens nyeste tilskudd har også Kringkastingsorkesteret fått en konkurrent. Nei da. Jo da. Nei da. Navnebroren Kork driver ikke med musikk, men er det harmoni i kjeften? Vi har besøkt byens nyeste pizzarestaurant.

Navnet tilsier at dette er et sted vi kan få litt god vin også. Vi begynner derfor med å studere vinkartet. Det tar ikke så lang tid, listen er kort, men variert nok til at vi finner flere som frister. Det blir en flaske chablis (2018) fra produsenten Laurent Tribut.

En frisk og konsentrert vin som smaker best før og etter pizzaen. Påslaget på 2,6 ganger polpris er også gledelig.

I snackmenyen er det flere fristelser, blant annet tartar og cæsarsalat. I dag frister det mest med litt charcuterie (ost og spekemat). Servitøren presenterer ikke hvilke oster og skinker vi har fått, men det smaker.

Mursteinsvegg, et åpent kjøkken og store vinduer ut mot Markveien gjør Kork til en blanding av koselig og romantisk. Stedet egner seg både til date, middag med svigerforeldre og kollegatreff.

Fatet med ost og skinke er ryddet. Vi er klare for det vi kom for: pizza.

– Den var ikke så spennende som jeg trodde, sier venninnen.

De var tomme for sesongens pizza med kantarell, pancetta og et hint av yuzu. Valget falt dermed på Vill Marinara. Det er enkelt, ja. Så jeg lanserer et tankeeksperiment: Vi prøver å forestille oss at det ikke regner ute, og at vi skyller den perfekte salte og friske pizzaen ned med en kald øl. Da hadde denne friske tomatsausen med klatter av ramsløkpesto, salte kapers og skarp pecorino vært perfekt.

Smak er Kork gode på. Deig kan de også, men steking bør de jobbe litt med. Marinara-pizzaen er helt hvit på halvparten av bunnen, mens den andre halvparten har deilige stekeflekker.

Jeg har gått for pizzaen med det minst innbydende navnet: Storfe. Igjen er bunnen ujevnt stekt, men toppingen sitter. Det er smakfulle og utrolig møre biter av biff. Og masse jalapeño. Den er mild og bidrar mer med syre enn styrke. En urtesaus er klattet utover og gjør at den hvite pizzaen ikke blir for tung. Toppingen er godt komponert, og det er akkurat nok av alle ingrediensene til at hver bit smaker.

Men så var det denne bunnen. Den smaker godt, og skorpene er luftige og sprø, men de hadde trengt noen sekunder eller mer i varmen.

Plutselig får vi en skål jordbær og krem på bordet. «Å nei», er min første tanke. Har de skjønt at jeg er her for å anmelde?

Jeg ser meg rundt og puster lettet ut når jeg ser at skåler med pisket fløte fordeles til flere bord. Innehaveren skriver senere at han ville gi dette til gjestene fordi de var tomme for desserter denne kvelden.

Vi gikk altså glipp av tiramisu og iskrem, men den kommer vi tilbake for! Kork skal også ansette en sommelier og lanserer en bistromeny i løpet av høsten. Jeg har troen.