God pizza uten dilldall for under 200 kroner. Ja takk.

Det er torsdag ettermiddag og pizzaklubben – en vennegjeng som spiser og vurderer pizza en gang i måneden – har samlet seg rundt et av utebordene ved Schous-kvartalets nyeste vann- og mathull.

Jeg skal ærlig innrømme at det gjør litt vondt å passere uteserveringen til Trattoria Popolare, som bader i gyllen kveldssol, på vei inn i bakgården. For Schævs har ikke akkurat trukket gullkortet når det gjelder solforhold.

Pizzarestauranten ligger på skyggesiden av Schouskvartalet, på samme rekke som restauranten Txotx og Pasta Fresca. Men det er stille. Ingen støy eller trafikk. Sikkert ypperlig på en i overkant varm sommerdag.

Og – hurra for mer liv i dette dølle byrommet. Dessuten har vi prima utsikt til «utstillingsvinduet» på SATS Schous, der det svettes på samtlige vindusmøller. Klart det er deilig å nyte mens man ser på andre yte.

– Jeg føler meg som en glad livsnyter, sier en av pizzavennene og tar en slurk øl.

Menyen er ganske liten og tradisjonell, «inspirert av Napolis levende gater», ifølge nettsiden. Og aller best: Alle pizzaene koster under 200 kroner.

Her er riktig nok ingen karamellisert løk kokt i oksekraft, hjemmesyltet aubergine eller løyrom-topping. Hos Schævs får man trygge klassikere som cappricciosa, calabrese og quattro formaggi.

– Deilig at det ikke er så mye «halloy», fint med litt basic pizza, sier en i gjengen.

Enig, iallfall hvis det er bra. Og pizzaene hos Schævs er bra. Både bunn og saus imponerer.

– Mmm, fantastisk bunn. Sprø, men seig, utbrytes det.

Min favoritt er Cosacca med tomat, basilikum, (masse) pecorino og olivenolje. Den ser litt kjedelig ut, men sausen er smaksrik og velbalansert. Det er raust med pecorino og god olivenolje. En trygg og deilig pizza.

Flere rundt bordet legger også sin elsk på Margherita Schævs med

pomodori semi secchi

, basilikum,

for di latte

og

provola

. De halvtørkede tomatene er nydelige. Enkelt og vel utført.

Flere rundt bordet har gått for den alkoholfrie varianten av aperol spritz – crodino spritz. Det skulle de ikke gjort. Den smaker kunstig appelsinbrus og er ikke i nærheten av å være verdt 99 kroner. Styr unna!

Gå heller for en italiensk øl, vin eller brus. Vinutvalget er lite, men her får du flere bra og snilt prisede flasker. Eller bare en Schous-pils.

Schævs har åpenbart rukket å bli populært allerede, det er stappfullt både ute og inne. Samtidig strømmer det på med takeaway-kunder som henter med seg dagens middag fra en egen sidedør (lurt!).

Det var åpenbart på tide at dette området fikk en pizzaplass.

Stilen ute er uformell, med plaststoler og respatexbord. Inne er det derimot lunt og hipt. Men en tur gjennom lokalet på vei til toalettet, hinter om høyt støynivå. Akustikken er nok ikke den beste.

Cappricciosa-pizzaen er ålreit, skinken er fløyelsmyk og artisjokken saftig, men soppen smakløs og fyllet ujevnt fordelt. Jeg savner dessuten oliven.

Pizzaen med fire oster og tomatmarmelade er mektig og god, men litt tam. Tomatmarmeladen splitter gjengen. Jeg synes den minner om ketchup i smak og utseende, og blir for dominerende til de milde ostene.

Calabrese-pizzaen er minst minneverdig. Også her er fyllet ujevnt fordelt, og det er for lite chilifutt.

Så, hva er pizzagjengens totale dom? Jevnt over godt, men ikke noe oppsiktsvekkende.

Schævs er liksom Vinotekets rake motsetning. Enkel pizza med lite dilldall. Man trenger liksom ikke tenke så mye, det er bare digg pizza. Flere rundt bordet slår fast at de gleder seg til å komme tilbake.

Enig! Schævs har ikke byens beste eller mest spennende pizza. Men jeg kommer gjerne tilbake når jeg er fysen på rimelig klassisk italiensk pizza i skyggen.