Ingen dumme dumplings

Når man er skrubbsulten, glemmer man fort hvor utrolig varme dampede dumplings faktisk er. Du tar hele biten i munnen, den er for varm til å svelges hel, tårene pipler, og du prøver å dele opp lavaen i mindre biter med tennene.

Ja, vi sitter på Dim Sum ved Rådhuset – tidligere kjent som Dim Sum by Taste of China. Der gomler vi i oss de populære småbitene fylt med forskjellige godsaker. Bord er bestilt flere uker i forveien, for den kinesiske restauranten er stappfull, og flere står i kø for å høre om de kan få bord.

Forklaringen er enkel: Det går nokså kjapt å få maten, menyen er variert, og det koster ikke så mye. Dessuten smaker godt!

Vi har valgt ut to ulike menyer, Silkeveien og Sharingmeny. Begge byr på dumplings, crispy duck og dessert. De koster henholdsvis 539 og 590 kroner og metter godt.

La oss begynne med crispy duck, som er blitt utrolig populært de siste 10–15 årene. Her slurver mange restauranter med tørt andekjøtt og alt annet enn sprøtt skinn.

Dim Sum lager en bedre utgave enn de fleste av konkurrentene, kanskje med unntak av Dinner, som ligger noen hundre meter unna.

Skinnet på toppen er knasende sprøtt og andebitene nokså saftige og velsmakende. Tilbehøret er klassisk med agurk, vårløk og paprika, og syltede grønnsaker hever inntrykket. En salt og søtlig, tykk og umamirik hoisinsaus er som alltid godt følge til anden og pannekakene.

Det avlange lokalet er lunt og inndelt i flere soner, men får nok ingen interiørpris. På bordet står to skåler med chilisaus – en søtsur og en sterk variant.

Vi har bestilt iskalde Kirin-øl fra tapp. Det passer perfekt når man foretrekker ekstra mye av den sterke chilisausen på dumplingsbitene.

Vi må også skryte av den forbrukervennlige vinlisten. Under flere av delemenyene er det foreslått hva man bør drikke til, og restauranten har et bra utvalg av tyske rieslinger på menyen. Flere av dem med litt sødme, som går fint sammen med småsterk mat. Under hver vin står det en beskrivelse av lukt og smak og hva den enkelte vinen passer til. Flere restauranter med lang vinliste bør gjøre det samme.

Dumplingsene er smakfulle og kommer med variert innhold. Vi brenner innesiden av munnen på har gow. De dampede rispasta-dumplinsene smaker av scampi og er supplert med bambusskudd.

Bra er også siu mai, myke og saftige biter med smak av svinekjøtt og nøtteduft fra sesamolje.

Suppedumplings finnes i flere gode utgaver i Oslo, men xiao long bao kunne godt hatt mer kraft inni seg. Det er bare et lite sipp som kommer ut etter at vi har «punktert» dumplingen. Den er fylt med svinekjøtt, men smaker mest av kål.

En av kveldens beste biter er friterte wonton. De er sprø på utsiden og varme og velsmakende inni. Trekantene smaker av løk og biff og har en fin karritone. Vi kunne ha spist flere av disse.

En lignende variant av har gow er den som heter pink money bag. Her er de dampede, rosa bitene fylt med tørket tofu, shiitake sopp, peanøtter og gojibær. Det er umamirikt, mykt, sprøtt, salt og syrlig, med fine nøttetoner fra tofu og soppen.

Vinkelneren er veldig til stede under måltidet og legger ut om tyske viner og vin fra Mosel som han selv har laget. Kjappe presentasjoner av maten og bitene kommer i passelig tempo, slik at måltidet ikke er over på 20 minutter.

Fritert ravioli er fylt med biff, men er kveldens kjedeligste munnfull. De er sprø, men nokså smakløse. Da liker vi bedre de friterte og sprø kyllingkakene, men også de kunne vært saftigere.

Til maten nyter vi de siste dråpene av Julian Haart Haart Attack Riesling 2024 med fin syre og friskhet, før dessertene lander på bordet.

Den friterte bananen kunne ha vært varmere, men er sprø og smakfull. Kulene med solbæris og mørk sjokoladeis smaker bra, men pannacottaen kunne ha vært mer spennende.

Dim Sum leverer fortsatt mye god og pent priset mat midt i sentrum.