TV-serier fra arbeidsplasser har automatisk mye drama å forsyne seg av. Det profesjonelle og politiske glir sømløst sammen med det personlige og mellommenneskelige.
Om man i tillegg legger det til sykehus, koker nesten dramakjelen over av seg selv.
Ikke bare skal folk gjøre jobben sin, det står faktisk på ekte om liv og død. Når de velutdannede menneskene med skalpeller også lett forelsker seg i hverandre, får vi suksesser som «E.R.», «Chicago Hope» og den nye HBO-hiten «The Pitt».
Usikkerhet og idealisme
NRKs nye dramaserie «Lis» bruker disse ingrediensene. Programteksten presenterer fire unge leger – Petra, Kissy, Samuel og Joakim – i turnustjeneste. De er «Lege i spesialisering», altså Lis.
Petra er hovedpersonen. Hun er like full av idealisme som usikkerhet. Det er ikke den voksne kirurgen Anders. Petra kaster seg over legegjerningen. Nervøse blikk blir til snørr og tårer når hun får avviksmelding fra flere kolleger etter første vakt.
«Lis» minner om nevnte «The Pitt», som anbefales varmt. Hver episode i «Lis» bretter seg ut over et skift på sykehuset. Dermed blir det meste inkludert i 40 minutter. Blodige operasjoner. Triste dødsfall. Bakromspolitikk. Frekke intriger i sykehusgangene. Redningsaksjoner det norske helsevesenet kan være stolt av. Sukking over overtid.
Til slutt får alle gå hjem etter drøyt 40 minutter, og de kan stryke sitt ego eller gråte noen tunge tårer. Det blir mye av det siste.
Elpida Stojcevska spiller Petra, usikker og flink ung lege i «Lis». Foto: Torbjørn Sundal Holen/NRK
Gen Z møter mannlig lege 50+
«Lis» etablerer raskt Petra som flink, usikker og gråteklar. Hun og kollegene ser Youtube-instruksjonsvideoer før og på skift. Dette fremstår urovekkende for oss hvis erfaring med norsk helsevesen strekker seg til at vi skal behandles der.
Grepet får dog full uttelling plassert opp mot Anders Baasmos avstumpede og erfarne legefigur. Serien bygger fint opp til konfrontasjonen mellom Petra og Anders, en generasjonskonflikt mellom mye omtalte Gen Z og Baasmos aldersgruppe av voksen mann som akkurat har pushet 50. I disse scenene får vi også se Elpida Stojcevskas åpenbare talent utfolde seg som Petra, og Anders Baasmo viser hvor god han kan være til å spille en vanlig norsk fyr på jobb. Strålende casting!
«Lis» sender sympati i begge retninger. Slik skaper serien en ekte diskusjon om hva generasjoner kan forvente av hverandre i arbeidslivet. Det er komisk når Petra og unge leger klager over dårlig work-life-balance mens de sipper kald pils på kafé. Samtidig er det rørende den ene gangen Anders kremter ut et «bra jobbet» på vei ut av operasjonsstuen.
Anders Baasmo er den avstumpede, pragmatiske kirurgen som har kort lunte for Gen Zs behov for hjelp og trøst. Foto: NRK
I toppklasse som medrivende arbeidsdrama
Konfliktene fremstår oppdaterte og aktuelle. Serien forsøker konstruktivt å skyve partene nærmere hverandre, og dermed får den et lite malingsstrøk av feelgood-farger.
Den obligatoriske kjærlighetshistorien er derimot slapp. Petras kjæreste Matthias er like kjedelig som forholdet dem imellom. Når serien går ut av sykehuset, synker temperaturen til middels norsk forholdsdrama. Det fungerer like sløvende som morfinen Petra og kollegene pumper i lidende pasienter.
Teknisk dyrker «Lis» bruken av håndholdt kamera slik vi er vant til fra hektiske arbeidsmiljø-på-TV. Operasjonsscenene er blodige, mens pauserommene er kommunegrelle. «Lis» gir virkelig følelsen av å være til stede på et middels stort norsk sykehus.
Når den dyrker det interne jobbdramaet – fra budsjettnedskjæringer til gjenopplivinger, er «Lis» i toppklasse som medrivende arbeidsdrama. De obligatoriske turene innom selvmord, kreft, rasisme og voldtekt er også håndtert med trygg og omtenksom dramahånd. «Lis» tar sykehussjangeren på alvor og forteller engasjerende historier fra en norsk arbeidsplass vi alle håper å slippe å besøke oftere enn nødvendig.
