Årets drøyeste bryllupskomedie

Humoren i Kristoffer Borglis filmer er ikke for alle. Plott-tvisten i bryllupskomedien «The Drama» er både sjokkerende og drøy. De som tror at de skal se en tradisjonell romantisk komedie med to av planetens største filmstjerner, Zendaya og Robert Pattinson, bør forberede seg på nordmannens køddete, svarte humor.

Noen kommer til å bli støtt.

I USA er filmen kritisert for ikke tydeligere å advare mot det kontroversielle vendepunktet. Bildene viser riktignok kun vold i korte glimt, og i en drømmeaktig innpakning, men temaet er likevel foruroligende. «The Drama» er dermed et godt utgangspunkt for å diskutere om det virkelig er mulig å tulle med alt?

Kristoffer Borgli (40) skriver manusene sine selv. «The Drama» er på mange måter hans mest konvensjonelle film til nå. Her er det ingen body horror-elementer som i satiren «Syk pike» (2022) eller overnaturlige grep som i komedien «Dream Scenario» (2023) med Nicolas Cage.

«The Drama» starter som en tradisjonell amerikansk bryllupskomedie. Den glamorøse festen er bare noen få dager unna, men først må det lykkelige parets kjærlighet settes på prøve. På tross av sjokkeffektene underveis, handler «The Drama» dypest sett om noe mange kan relatere til.

Hvor godt kjenner du egentlig dine nærmeste? Holder de kanskje noe skjult for deg? Og hvis du virkelig elsker noen, greier du å tilgi alt fra deres fortid?

«The Drama» foregår i storbyen Boston. Publikum lokkes inn i handlingen med å bli presentert for særdeles vakre og vellykkede mennesker i lekre interiører.

Den festlige åpningsscenen foregår på en fancy kafé og viser hvordan paret møttes. Charlie (Pattinson) legger umiddelbart merke til pene Emma (Zendaya) som sitter og leser en bok. Han gjør et klønete og småfrekt, men sjarmerende forsøk på å sjekke henne opp. Wow, kan det bli mer romantisk? Her er ingen apper involvert. Det er kjærlighet ved første blikk.

Filmen er stramt komponert. Borgli har også klippet den selv. Selv om rammefortellingen bare strekker seg over en knapp uke, hopper filmen frem og tilbake i tid. I kjappe tilbakeblikk ser vi hendelser fra hovedpersonenes fortid, eller korte glimt av hva de tenker på eller fantaserer om nå.

Dette er et av de humoristiske grepene. Karakterene vil ikke alltid innrømme hva de egentlig tenker, men publikum ser det.

Kjemien mellom Zendaya og Robert Pattinson er upåklagelig. Med små fakter skjønner vi at karakterene de spiller, har ulik personlighet. Han er en britisk, konfliktsky kunstkurator, hun er en litt mer direkte og rufsete amerikaner som jobber i bokbransjen.

Filmen utmerker seg også med å ha en rekke gode biroller. Noen av dem er ørsmå, men likevel særdeles minneverdige. En av dem er DJ-en som dukker opp underveis i bryllupet.

Alana Haim og Mamoudou Athie har de største birollene. De spiller venneparet som er forlovere. Tidlig i filmen er vi med når de to parene prøvesmaker bryllupsmenyen på en restaurant. Mye vin settes på bordet. Den gode stemningen eskalerer til en famøs samtale som skaper plott-tvisten.

Rachel (Haim) utfordrer de tre andre til å fortelle om det aller verste de noen gang har gjort. Selv gjorde hun noe hårreisende som tenåring, som hun nå bagatelliserer. Når turen kommer til Emma, begår hun utilsiktet et sosialt selvmord i fylla. De andre blir så sjokkert over det de får høre, at kvelden avbrytes.

Som svenske Ruben Östlund er Borgli ekspert på å utsette karakterene – og publikum – for sosialt ubehagelige situasjoner. Det som tilsynelatende starter som en hyggelig og vanlig situasjon, snur brått til noe klaustrofobisk på grunn av karakterenes overmot og hodemist.

Neste morgen er det særdeles dårlig stemning hjemme hos Emma og Charlie. På dette punktet tenkte jeg «oi, dette blir mørkt!» Jeg fryktet at filmen skulle bli en seig, dyster affære. Men rett etterpå kommer en festlig scene med en bryllupsfotograf.

Igjen er det enkelt å le. Stemningen blir lettere, og Kristoffer Borgli viser at han greier å balansere virkemidlene slik at sjokkeffektene ikke fremstår som spekulative. Det er mer et superdrøyt eksempel på «hva er det verste du kunne fått vite om kjæresten din»?

Filmen bygger opp mot en forrykende finale. Er dette tidenes verste bryllup? Bryllupstalen går i alle fall til helvete. Dette er klassiske komediescener hvor det meste som kan gå galt, går galt.

Det foruroligende temaet som introduseres i plott-tvisten, behandles overfladisk. Det er fullt forståelig at noen blir provosert. Men «The Drama» utforsker egentlig et annet, tidløst tema; nemlig menneskers evne til å tilgi og å gi noen en ny sjanse.

Borgli strekker strikken langt – og lander støtt. Årets drøyeste bryllupskomedie beviser at han kan tulle med det meste, uten å miste balansen.