Restauranten Franks snubler i for mye salt og surrete service

Fredensborgveien er i vinden. Om du vil, kan du bruke en hel dag på å spise og drikke deg gjennom den svingete gaten. Her ligger noen av Oslos hotteste steder på rekke og rad: Coffee & Cigarettes, Eff Eff, Nektar, Arno, Chez Colin og Klosteret.

Og nyeste tilskudd: Franks. Gjengen bak har erfaring fra steder som Jungel pizza, Paul’s Boutique, Parksalongen og El brutus.

Vi rekker ikke en heldags denne gangen, men en helaften blir det iallfall. Vi starter på førstnevnte, den intime cocktailbaren Coffee & Cigarettes, før sulten melder seg og vi krysser gaten til Franks.

Stikkord for viben på Franks er 70-tallsstil, art nouveau og New Orleans-vibber. Teglstein, persiske tepper og retromøbler. Jazz på anlegget. Det er mørkt, lite og intimt. En liten hund rusler rundt. Menyen er liten, men variert.

Vi orker ikke tenke selv i kveld og går for setmenyen «Frank Fikser» for 700 kroner, anbefalt av servitøren. Riktignok husker servitøren hverken hvilke eller hvor mange retter den inkluderer og må sjekke med kjøkkenet.

Menyen viser seg å bestå av seks deleretter.

Vi ber om en passende vin og får foreslått «en chardonnay». Glasset presenteres foran oss uten hverken prøvesmak eller et ord om vinen. En kikk på det lille vinkartet gir oss svaret: Det er en Krasna Hora Chardonnay fra Tsjekkia. Fyldig og litt sødmefull, og fint priset til ca. tre ganger polpris.

Første rett ut er fritert rosenkål med en tahini-dipp toppet med nøtter. Retten er raus i mengde og ser fristende ut. Men:

– Herregud, så salt, utbryter vennen min.

For ja, retten er salt. Veeeldig salt. Det smaker rett og slett som om kjøkkenet har mistet saltbøssen i retten. Synd, for kålen er supercrispy og tilbehøret spennende.

Samtidig med kålen får vi panisse – friterte kikertfries – toppet med ricotta, garam masala, koriander, nøtter, sylteagurk og neper. Ai, så mange smaker. En mektig smakseksplosjon, som balanserer helt i grenseland mellom gøy og overveldende.

I motsetning til de fleste andre nye og hippe restauranter, er det ikke surdeigsbrød, men amerikansk maisbrød på menyen. Artig! Det serveres med grønn chili- og honningsmør og koster 95 kroner. Klart det må testes, selv om det ikke er inkludert i vår meny.

Brødet er søtlig, kompakt og mektig og dessverre ikke helt vår kopp te. Det blir for kakeaktig. Men plusspoeng for å være tro mot eget konsept og gå for noe annet enn surdeigskjøret.

Neste ut er piggsvinsopp med sellerislaw og persille-aioli. Kveldens beste rett – fint tilberedt og balansert med syrlig slaw, sprø og syltet løk og aioli. Jeg måtte google piggsvinsopp og lærte at den både er sjelden, vokser på trær og er lett å dyrke. Og god!

Grønnsakfesten fortsetter med ovnsbakte gulrøtter, pistasj og kardemomme, lekkert dandert med friske urter. Røttene er nydelig tilberedt, men 165 føles litt dyrt for noen biter gulrot.

Vennen min har tomt glass og skuer tørst etter servitørene.

Vinkartet er lite, med tre rødviner, to oransjeviner og fem hvitviner. Jeg spør om de har mer på lur. Niks. Vennen min ber om en anbefalt rødvin som passer til de siste rettene. Etter en stund kommer servitøren med et glass rødt ... som settes på nabobordet. Gjengen ser spørrende ut, men servitøren er allerede borte.

Etter et lite minutt kommer en annen servitør og henter glasset hos naboene, unnskylder seg og plasserer glasset hos oss. Igjen uten et ord om vinen. Akk.

De siste rettene – lange med spicy cajun-smørsaus og stekte poteter med hvitløksolje, kapers og syltet fennikel – er ålreite. Fisken er saftig og flaker seg fint, men sausen er igjen i overkant salt. Potetene er gode, men igjen føles 145 kroner litt stivt for en så rimelig råvare – til tross for fancy topping.

Vi er stappmette. Dessert, den mystiske «pai med iskrem», må dessverre utgå. En rask kikk på menyen bekrefter at vi har spist oss gjennom nesten hele middagsmenyen, med unntak av pølse med surkål og kyllingvinger.

Vi regner raskt på det og ser at rettene vi har spist ville kostet oss ca. 1160 kroner hvis vi kjøpte dem uten setmeny, mens vi betaler 700 x 2, altså 1400 kroner. Kanskje har vi fått større retter? Lønnet dette seg? Litt mer informasjon om set-menyen i forkant hadde vært nyttig.

Uansett: Det er mye som er bra på Franks. Lokalet og stemningen er upåklagelig. Rettene er kreative, gøye og grønne. Kokkene leker seg og mikser smaker, teksturer, krydder og verdenskjøkken. Og det kunne blitt så bra. Men i kveld roter Franks seg bort i surrete service. Maten er for salt og smakskombinasjoner slår hverandre ihjel. Ingen råvarer får skinne skikkelig.

Dermed snubler Franks i egen kreativitet.