Restaurant Alex er best for fest

Okay, det er her det skjer, tenker jeg idet jeg åpner døren til den nye restauranten nederst i Bygdøy allé.

Restaurant Alex er det nyeste stedet fra gjengen bak Babbo collective. Dette kollektivet (les: selskapet) har vært mildt sagt ivrige på sosiale medier. Det siste stuntet er at de har invitert Restaurant-Oslo til å senke prisene. De vil ha en levende by der folk har råd til å kose seg.

Førsteinntrykket denne kvelden er at markedsføringen har nådd folket. Her er det fullt rundt alle bordene.

– Dette er Michaels på speed, sier venninnen. Og referer til den pent pyntede gjengen som skåler i naturvin og bader i diskokulelys.

Vi er i de gamle lokalene til dineren BFF. Mye av interiøret er bevart. Mørkt trepanel og båser langs alle veggene. Vi får en bås med tilknyttet stumtjener. Aprilkulden gjør at gjestene fortsatt har med seg kåper og boblejakker. Noe jeg merker godt, for under hele middagen har jeg en boblejakke klemt inntil venstre kinn.

Servitøren vår forteller at de ikke har vinkart. I tillegg sier hun at hun ikke kan så mye om vin, men har fått anbefalt en av en kollega. Vi har bedt om musserende og får naturvinen Voria. En frisk vin på druen catarratto fra Sicilia som hun fyller opp til randen av glasset.

Menyen går over to hele sider. Den ene siden er dedikert til snacks som østers, oster, spekemat og hermetikk. Den andre siden er husets forretter, hovedretter og desserter. Denne forkynningen av billig restaurantmat er basert på at de selv kjører fastpriser. Kjøper du én rett koster det 196 kroner, to retter for 295, og tre retter koster 345.

Men er det god verdi for pengene? Dette spørsmålet er i høy grad retorisk.

Vi begynner med nydelig surdeigsbrød og pisket smør toppet med masse havsalt. Dette kan de.

Vi bestiller en rett fra snackmenyen som aldri dukker opp. Men det gjør forrettene. Rå kamskjell serveres med en saus av sitrusfrukten yuzu og ristede sesamfrø. Her er det så lite saus at man får en følelse av å gomle på to store muslinger. Det blir rett og slett litt uappetittlig.

Tartaren derimot er en smakfull liten sak. Med trykk på liten. Selvsagt kan prisene være lave når rettene er bitte små. Til gjengjeld har vi fått smakfullt, finkvernet kjøtt med hjemmesyltede agurker og masse friterte potetstrimler. En godt balansert rett med bra ratio av kjøtt, sylteagurk og potet.

Så går det en god time. Det gir oss tid til å observere. Det er vanskelig å holde en samtale. Her må det ropes. Det er som å være på klubb. Volumet på musikken, diskolysene. Det skal de ha! Dette er et bra sted å starte en fuktig natt.

Et eldre par har forvillet seg inn i festlokalene. Mannen må bruke lommelykten på mobilen for å lese menyen. På bordet ved siden av har en av servitørene slått seg ned.

Kjøkkenet og servitørene har ellers mye å gjøre i det stappfulle lokalet. Her er det bare å finne en behagelig stilling og vente. Jeg lener meg tilbake mot kåpesamlingen.

Når hovedrettene endelig dukker opp, lurer vi på om andebrystet har stått på disken og ventet like lenge som oss. Kjøttet er helt kaldt.

– Er dette sausen?

Nei, det er potetstappen. Selv om sideretten ikke koster mer enn 60 kroner, er den overhodet ikke verdt prisen. Det smaker som en bechamelsaus – mel, smør og muskat. Ikke potet.

Ravioli med ricotta, brunet smør og ramsløk er ikke særlig mye bedre. Her har smøret så vidt blitt brunet. Tykk pasta i blekt smørbad. Men det er godt med ricotta i fyllet og et behagelig hint av hvitløk.

Dessertene klarer å rette opp inntrykket. Gateau Marcel er en sjokoladekake der bunnen er stekt og toppen er en sjokolademousse. Mørk sjokolade i to konsistenser er kraftig, men bittert nok til ikke å ta motet fra en. Jeg skulle gjerne hatt en kaffe til, men det får vi ikke tilbud om.

Kveldens beste rett er en skive brioche strødd med sukker og kardemomme stekt i smør. På toppen er en vakker kule vaniljeis. Du smaker smøret som trenger ut av de knasende bitene stekt brød.

Billig? Tja. Det er små porsjoner og enkle retter.

Men menyen er fortsatt for stor og avansert for konseptet. Vi er der riktignok en fredag kveld, men Alex må legge menyen på et nivå som gjør at de klarer å levere når det er fullt hus. De burde halvert menyen, kjørt på med de enkleste rettene, så slipper folk å vente i en time på maten.

Er du ute etter et sted der maten varierer fra god til direkte dårlig, men vinglassene er sjenerøse og diskolysene på. Da vet du hvor du skal.