Store porsjoner til rimelige priser

Man får noen rutiner etter mange år i en by. Hvor man tar de raske måltidene, er en slik rutine. Selv ender jeg ofte opp på Punjab Tandoori hvis jeg er alene og sulten. Da jeg undersøkte hva man burde spise i Trondheimsveien, oppdaget jeg Damaskus Huset. En syrisk sjarmør som serverte en minnerik hummusrett med lammekjøtt.

Men rutiner er jo vanskelige å bryte ut av. Så jeg dro aldri tilbake. Vel, frem til nå. For det tikket nemlig en e-post for noen uker siden. En leser sammenlignet et måltid på Damaskus Huset med første gangen han spiste på Punjab Tandoori, og følte dermed at han hadde oppdaget en perle.

Vi stikker innom i lunsjtiden. Her er ingen andre gjester, men vi blir møtt av et hyggelig smil og beskjed om å sette oss akkurat hvor vi vil.

Vi velger det innerste bordet. Halve spisefølget får sitte i en myk sofa under store veggtepper der bilder av det jeg antar er syriske gater, er vevd inn. Her er det syriske retter på menyen, og en positiv overraskelse er at de fleste rettene koster under 200 kroner.

Når det viser seg å være skikkelig størrelse på rettene, kan jeg trygt slå fast at her gjør du en god deal. For eksempel koster minimezah 149 kroner. Mini er misvisende, for dette er en skikkelig stor tallerken som er full av dipper og salater. Noen mer vellykkede enn andre.

På mezetallerkenen har vi fått en hummus som er kremet, har fin syre og behagelig bitterhet. En saftig baba ganoush med røyksmak er dessverre dekket av mye granateplesirup. Her vil jeg heller kjent smaken av grillet aubergine.

Også mtabalen lider av å være pyntet med granateplesirup, men skjeene uten sirup er fortreffelige. Dette er altså bakt aubergine blandet med tahini til en kremet og luftig dipp. Vi har fått et litt tørt brød til, og et hjemmebakt brød hadde hevet opplevelsen betraktelig.

Muhammara er bitter og søt. Det smaker som tomatpuré og kan gjøres så innmari mye bedre. Hummusen er som sist, silkemyk og med bare et hint av behagelig bitterhet.

Ved siden av mezahtallerkenen har vi bestilt kebba fritter. Dette er innbakte kjøttboller som er sprø og fete på utsiden, saftige og fint krydret inni. Sammen med dippene er det en perfekt forrett.

Dagens høydepunkt er syrisk shawarmatallerken. I rullen er det massevis av saftig kyllingkjøtt og

toum

. Brødet er stekt og delt opp. Man tar en bit, dypper i hummus og avslutter med noen biter pickles. Vi får også sprø og gode chips med grillkrydder. Her skulle jeg ønske meg et annet krydder, selv om det vekker minner og smaker godt.

I e-posten fra den nyfrelste gjesten ble vi tipset om retten som heter «mandi kjøtt». Dette er kokt lammekjøtt servert med ris og salat.

Igjen er det mye mat for pengene. Risen er aromatisk og kjøttet er mørt, men enkelt og noe tamt på smak. Det beste tilbehøret er en salat av rødløk, persille og tørket rød paprika (Aleppo pepper). Sistnevnte skulle det gjerne vært servert mer av. De kunne heller droppet en majonesbasert råkostsalat som kun smaker av majones.

Uansett, innsenderen har helt rett. Damaskus Huset er en restaurant som fortjener flere gjester. Smakfulle retter, store porsjoner og gode priser – hva mer kan man ønske seg?