Det er umulig å mislike Jimmy’s

En buffé av godsaker: løyrom, kaviar, østers, sjøkreps, Västerbotten-ost, kyllingskinn, schnitzel, pizza, tartar, entrecôte, skinker, oster og piggvar med bearnaise.

Hos Jimmy’s har de samlet alt som er godt på ett sted. En smart idé, men man må også levere et bra resultat fra kjøkkenet. Ikke alt er på stell denne kvelden.

I et fint hjørnelokale på Grünerløkka holder Jimmy’s til. Det er gledelig med restauranter som holder mandagsåpent, og denne mandagen er lokalet stappfullt. Det er trangt i spisestedet og litt kjølig å sitte rett ved inngangsdøren.

Servitørene er godt drillet og raskt ute med både vann og menyer.

Det meste frister, også det omfattende vinkartet. Gode produsenter fra Frankrike og USA dominerer, så her er det mye å velge i.

Vi starter med kyllingskinn og Västerbotten-ost med løyrom. Kyllingskinnet er salt og sprøtt, en fin snacks for å døyve sulten. Retten er pent dandert med passe parmesan, gressløk og trøffel, men smaker mest av kylling og ost.

Retten med Västerbotten-ost og løyrom er en mektig affære. En fin rett å dele på fire personer, for dette er tunge saker. Den kremete kumelksosten fra Nord-Sverige byr på fin syre og nøtteaktig preg. Ritz-kjeks gir sprø konsistens og kombineres godt med frisk løyrom som popper i munnen.

Vi har bestilt en flaske Clément Lavallée Chablis 1er Cru Les Beauregards 2021, og her er det bare å nyte. En fyldig og meget frisk chardonnay som glir pent sammen med både ost og kylling.

Servicen, som var god i starten, dabber av utover måltidet. Det blir færre besøk ved bordet etter hvert som lokalet fylles opp, og kjøkkenet sliter åpenbart med å få ut maten raskt nok til gjestene.

Det tar lang tid før vi får sjøkreps på bordet. Og da den først kommer, er kvaliteten skuffende. Delikatessen er melen i konsistensen, og vi får mye graps utover oss når vi prøver å ta ut maten fra skallet. Kjøkkenet har nok varmebehandlet ikke helt ferdigtinte sjøkreps. 600 kroner for to sjøkreps av denne kvaliteten er ikke noe å være fornøyd med.

Mange av nabobordene er vennepar som er ute og deler varianter av tarte flambée – små, tynne pizzaer. Vi har isteden valgt wienerschnitzel. Den lager kjøkkenet nokså bra. Banket kalvekjøtt er blitt saftig og salt med sprø, men litt ujevn panering. Tilbehøret er enkelt og godt. En syndig god og mektig potetpuré følger kalven sammen med masse sylteagurk.

Det er som sagt vanskelig å mislike et sted som har så mange gode ting på menyen. Men Jimmy’s gjør det også vel enkelt for seg selv. Det er ikke avansert kokkekunst de bedriver. Tilbehøret er ukomplisert. Det samme garnityret går igjen på flere retter.

Prisene er derimot fin. Wienerschnitzel til 350 kroner metter godt som middag til én person.

Vi avslutter med noe søtt, og Jimmy’s fortsetter å servere ting som alle er glad i: pastel de nata. Det portugisiske bakverket finner du stadig flere steder i Oslo. Det er en perfekt og passe stor avslutning på måltidet.

Knasende sprø butterdeig med en myk og luftig eggekrem i midten og et dryss av melis på toppen smaker kjempegodt.

Jimmy’s er lett å like, men har noen ting å rette opp.