De kan grille kjøtt, men de kunne gjerne tatt bedre vare på gjestene

Nektar vinbar har det. Hoggorm pizza i Bergen det samme. Territoriet og Skaal er i samme bås – steder med uformell og knallgod stemning. Man får den samme følelsen når man setter seg ned på St. Lars på Bislett.

Det summer i lokalet, musikken er skrudd på høyt volum, folk spiser i baren og den mørke restauranten lukter deilig av grillmat.

Det er 15 år siden Andreas Viestad åpnet dørene til grillrestauranten, og stedet er stadig like populært. Og like trangt. Vi åler oss ned ved siden av nabobordet. Her kan store rumper og ølmager fort velte både glass og tallerkener.

Vi har Hereford Steakhouse, Brasilia, Köd, Kullt, Big Horn Steakhouse og Borggården biffrestaurant i Oslo, men få som satser på skikkelig god grillmat.

Norum grill og Way Down South er brukbare alternativer, men det er St. Lars som har vært stedet å oppsøke om man har lyst på bra, kullgrillet mat.

Både vinlisten og den innholdsrike matmenyen er spennende lesning. St. Lars er et av få steder som har margbein på menyen. Mange drar også til restauranten for å dele en wienerschnitzel på 2–3 personer.

Starten er travel. Ikke for oss som venter og venter på at noe skal skje, men for servitørene som løper rundt. De har tydeligvis mer enn nok å gjøre. Etter 20 minutter får vi bestilt drikke. Servitøren opplyser at de er utsolgt for schnitzel og at det bare er én porsjon med and igjen.

Mange av flaskene hos St. Lars koster. De er ikke så ille priset i forhold til Vinmonopolet, men det kan fort bli en dyr kveld på St. Lars om du er glad i edle dråper. Vi starter med et glass Pierre Péters Cuvée de Réserve Grand Cru Blanc de Blancs Brut, som glir pent sammen med de tre forrettene vi har bestilt.

Vi begynner med en meget god lobsterroll til 555 kroner. Pølsebrødet rundt delikatessen er sprøtt og saftig, og det kremete innholdet smaker deilig. Fine biter av hummer byr på lett sødme. Kaviar på toppen sørger for noe salt og smøraktig til retten.

Blåskjellretten har de hatt på menyen lenge. Er du glad i. noe futt til muslingene, er dette retten for deg. Blåskjellene er små og velsmakende og retten nokså salttung. Små biter av chorizo ligger mellom skjellene. Kraften er tilført tørket chili i form av chipotle, som også gir retten er fint røkt preg.

Favoritten er likevel tartaren til 540 kroner. Den stive prisen skyldes noen klatter med løyrom på toppen som popper i munnen og gir en frisk sjøsmak til retten, samt kremde biter av umamirik kantarell.

Kjøttet av ytrefilet er godt krydret og ikke kvernet for fint. Det saftige briochebrødet tilfører både sødme og sprø tekstur til de myke ingrediensene.

Servicen bør derimot heves ett hakk eller to. Det går tregt med bestilling, ingen spør om maten smaker. Man får en sterk følelse av at ting går på autopilot. Noe mer tilstedeværelse hadde vært hyggelig. Servitørene haster av gårde. Vi får aldri noen følelse av at de er glade for å ha oss der.

Maten holder uansett mål. Hovedrettene byr på gode råvarer og bra håndverk fra kjøkkenet. Prisene er nokså høye, men du får mye mat for pengene.

Vi har heldigvis bestilt den siste porsjonen med and, og det er kveldens store vinner. Det saftige andebrystet kommer i en raus porsjon. Endelig et spisested som får til sprøtt skinn. Oppå de mange skivene med andekjøtt ligger en klatt smakfullt Cafe de Paris-smør. Salt, urtepreg og syrlige og søte toner fra Worcestershiresaus er nydelig til andekjøtt.

I tillegg serveres en skarp og velsmakende peppersaus, men det gode smøret hadde holdt i massevis. Ved siden av kommer også en stor porsjon pommes frites med smak av rosmarin, samt en frisk og sødmefull Bloody Mary-salat.

Entrecôten er flott stekt, godt krydret og velsmakende. Den har selskap av den samme gode friesen, en tykk og syrlig bearnaise, samt søtlig, knasende sprø og saftig hjertesalat som har fått seg en god runde på grillen.

Et glass fløyelsmyk og frisk Les Petits Lieux Bourgogne Pinot Noir 2024 signert Emmanuel Rouget passer fint til både and og okse.

Vi er stappmette, men det er umulig å gå fra St. Lars uten å spise en av de fristende dessertene. Tidligere har vi testet både margbein brûlée og rømmeis med kaviar og olivenolje, så nå er det Marjolainekake som står på bordet.

Marjolaine er en lagkake med markant smak av sjokoladeganache, sjokoladecrumble og noe smørkrem. Oppå ligger en frisk kule med solbærsorbet. Sorbeten er perfekt til sjokoladen, samtidig som den frisker opp den noe tunge og mektige kaken.

St. Lars holder fortsatt bra kok på kjøkkenet, men kan ta bedre vare på gjestene sine.