Pizza på toppen

– Finnes det et sted med bedre utsyn over Oslo? Holmenkollen og Frognerseteren ligger også flott til, men på Grefsenkollen har du byen for dine føtter, slår Bordvenninnen fast.

Vi sitter med panorama over Oslofjorden der kjølvannet fra småbåtene lager hvite streker i det dypblå vannet. I glasset har vi en strågul husets hvitvin, og i bakgrunnen høres barnelatter.

– Har dere bestilt bord? Vi skal se om vi finner plass til dere, sier servitøren og forsvinner bortover.

– Hvis dere er ferdige til klokken syv, kan dere sitte her borte.

Ikke lenge etterpå sitter vi med hvert vårt glass hvitvin og menyen, som er svært lettlest, seks pizzaer medregnet en i barnestørrelse. Det forklarer antall barne- og trillevogner som er parkert langsetter bordene.

Hvis du har tenkt å ta et glass øl eller vin, er sykkel det eneste alternativet opp til Grefsenkollen i ukedagene, bussen går bare lørdag og søndag. Det er flust med folk som bruker sykkel opp hit. Vi så til og med to på elektrisk sparkesykkel.

– Hjemturen kommer til å bli en risikabel affære, mener Bordvenninnen.

Vi har kommet midt i et vaktskifte, ser det ut til: Vår servitør er blitt borte, og to nye ansikter streifer mellom bordene for å ta bestillinger og fjerne glass og tallerkener. Snart har også vi fått bestilt mat. Bordvenninnen ber om kyllingpizza med hvit saus, mens jeg tar Sterk elg, som jeg husker fra forrige besøk.

Den gang satt vi inne i kjelleren, men i dag er det utevær. Solen skinner ned over oss, og selv om vinden bringer et og annet kaldt drag, fryser vi ikke.

Det tar noe tid å få maten, men vi har fått påfyll i glasset og en ny mugge vann av en oppmerksom og blid servitør, så vi klager ikke.

Nå kommer en ny servitør med to store tallerkener.

– Hvem skulle ha kylling? Elg? Vær så god. Trenger dere mer å drikke?

Begge pizzaene har en tynn, sprø bunn, og skorpen knaser godt når vi biter i den. Bordvenninnens pizza består av kylling som er marinert i en kryddermiks som gir en smak av India. Spinat, rødløk, oliven og pesto beriker smaksbildet. Min Sterk elg er toppet med elgsalami og jalapeños, en kombinasjon med sting.

Jeg angrer nesten på at jeg ikke bestilte en øl isteden, men nå har det kommet flere gjester, og servitørene har hendene fulle med breddfulle fat med halvlitersglass.

– Vi kom visst akkurat før rushet, sier Bordvenninnen, som også merker seg at det nå er tynnere i rekken av barnefamilier, og at flere vennegjenger som skal starte helgen her oppe, er ankommet.

Bordvenninnen har lyst på iskrem, og blir anbefalt av servitøren å gå til kafédisken for å kjøpe en der. I mellomtiden tar jeg regningen. 200 kroner for pizzaene er midt på treet, men utvalget har særpreg.

– De har ikke de mest spenstige smakskombinasjonene, som på Teatro og Teatro Terrasse eller Vinoteket, men pizzaen på terrassen til Grefsenkollen er et hyggelig alternativ for turgåere som ikke vil spise en treretters når man vel er kommet helt opp hit, sier Bordvenninnen.