Fatal kjærlighetssvindel i svært god true crime

Hva gjør du hvis din gamle tante plutselig blir hodestups forelsket i en betydelig yngre mann du aldri får møte? Skal du respektere at hun endelig er lykkelig eller insistere på at her er det noe muffens?

«I famnen til ein mordar» tar utgangspunkt i en ekte kriminalsak fra 2017. Ofrene var kristne pensjonister som bodde i samme nabolag i Stowe i England. Seriens realisme skaper en uhygge det er vanskelig ikke å bli grepet av.

De to virkelige ofrenes navn, Peter Farquhar (69) og Ann Moore-Martin (83), vises på en tekstplakat i starten. Deretter hopper vi tilbake i tid og møter dem rett før problemene begynte.

I løpet av få år innledet begge et kjærlighetsforhold til en mann midt i 20-årene, Ben Field. Like etter fikk begge brått dårlig helsetilstand.

Serien føles nyskapende fordi den nettopp bruker tid på å vise oss hvem ofrene var. Ofte blir true crime-serier kritisert for å lage spekulativ underholdning av ekte menneskers lidelser. Spesielt når grusomhetene er ganske ferske, som i denne serien.

«I famnen til ein mordar» får vi i stedet god tid til å bli glad i menneskene som ble lurt. Vi forstår psykologien bak at de viklet seg inn i et løgnaktig forhold med en kynisk svindler.

Serien har et rolig, behagelig fortellertempo, men en tydelig retning og en snikende uhygge.

Fordi seerne allerede fra start vet at det skal skje noe kriminelt, sitter man av og til foran skjermen og tenker «nei, nei, nei» når vi ser hvordan skurkens metode utspiller seg. Gradvis får vi et større bilde av hvordan han manipulerte ofrene. Det er vondt å se på hvordan forsvarsløse mennesker ble utnyttet.

«I famnen til ein mordar» har mange av kjennetegnene til en britisk krim på sitt beste. Byen og nabolaget er så godt skildret at det er lett å tro på miljøtegningen. Kameraarbeidet er utsøkt. Blant annet ser vi en arrestasjon som finner sted grytidlig på morgenen. Tilsynelatende er den filmet i naturlig dagslys, noe som bidrar til at serien føles så sanselig. Deilig!

Skuespillet er også imponerende. Spesielt Timothy Spall (kjent fra «Harry Potter»-filmene) gjør sterkt inntrykk. Han portrettere den intellektuelle og homofile Peter Farquhar. Han var evangelisk kristen og lekpredikant. 69-åringen hadde levd hele livet i sølibat, frem til han falt for Ben Field.

Seriens originaltittel «The Sixt Commandment» betyr «Det sjette bud» (Du skal ikke drepe). Tittelen spiller på at ofrene var troende. Nettopp dette var noe Ben Field utnyttet strategisk. At noe så privat og hellig som religiøs overbevisning utnyttes til å skade sårbare mennesker, gjør fortellingen ekstra opprørende.

I siste halvdel følger vi politietterforskningen og rettssaken. Spesielt under rettssaken mister serien noe av sitt særpreg og ligner mer på TV-krim vi har sett før.

Likevel er det spennende til siste slutt, blant annet fordi det er usikkert om Ben Field handlet alene eller hadde medhjelpere.

«I famnen til ein mordar» er glimrende TV-håndverk. Dramaet er ekstra uhyggelig fordi det nører opp under seernes frykt for at et lignende lovbrudd kan ramme mennesker man selv er glad i.