Under pandemien fortalte Gary Oldman New York Times om sin nye hobby. Han og utvalgte skuespillervenner koblet seg sammen på Skype. I dette digitale selskapet leste de seg gjennom Ibsen-stykker. Jeg ser levende for meg karakterskuespiller Oldman hygge seg med litt kvalitetsdrama fra de skandinaviske 1800-tallssalonger.
I hvert fall frem til jeg kjenner stanken av ham fra «Slow Horses» sive ut av TV-en.
Briljante Gary Oldman er om mulig enda mer forsoffen som Jackson Lamb i denne tredje sesongen av «Slow Horses» enn tidligere. Sjelen hans er like krøllete og tilsmusset som jakkeslaget. Håret har mer fett enn kebabene han forer kroppen med. Fisene hans lukter så ille at han selv må forlate området sporenstreks.
Men spionhodet hans? Like skarpt! Forfatter Mick Herron har skapt en skitten bauta med Jackson Lamb og hans gjeng av avskiltede agenter i Slough House.
Dessverre har kvaliteten på bøkene hans gått noe ned etter den glitrende åpningen. Det merkes også på serien, som følger romanserien tett.
Åpner knallsterkt i Istanbul
For eventuelt nye seere, er det for øvrig bare å rykke tilbake til start. Det gir neppe mye mening å se sesong 3 uten å ha pløyd gjennom seriens to første runder.
For faste følgere starter det knallsterkt i Istanbul. Et par elskere havner i en konflikt. De har putekrangel om hemmeligstemplet informasjon. Han blir kastet på dør. Hun rømmer. Han forfølger henne. Hun blir funnet død utenfor en fotballstadion i Tyrkias spionreir av en storby.
Kristin Scott Thomas er også med for tredje gang i «Slow Horses». Hun og Gary Oldman i samspill er flott TV. Foto: Apple TV+
Senere blir agentene i Slough House utsatt for besynderligheter. Én av dem kidnappes. De utpresses. Oppover i intrigereiret MI6 – som regjerer over Slough House – er det store konspirasjoner på plass. Det viser seg at alt handler om den hemmeligstemplede mappen fra Istanbul.
Selve spionplottet fungerer fint nok. Det kommer dessverre ofte i baksetet for seriens hang etter kjapp action og overdreven humor. Der serien tidligere var godt skrudd spionasjedrama malt med tre strøk mørk humor, går den nå for mer typisk action og tydeligere humor.
Ender opp som transportetappe
Et positivt trekk ved denne sesongen, er hvordan den bygger rollefigurene videre. De er alle skadeskutte sjeler med knuste karrierer, og «Slow Horses» graver stadig ned i disse skjebnene. Det gjøres med en grundighet og varme som er oppsiktsvekkende for sjangeren.
Dessverre er de alle spredt for Londons vinder, så vi ser dem sjelden som det kule ensemblet de har vært tidligere. Jackson Lamb går også litt til og fra og får ikke den samlende rollen tidligere sesonger har gitt ham.
Dermed ender denne glimrende serien opp med å få en klassisk transportetappe av en sesong. På slutten av den sjette episoden, annonseres videre fremdrift for neste sesong, som om det var Marvel som ga oss post-credits.
Dét er i det minste betryggende, for fra scenene vi får servert, virker det tydelig at neste sesong allerede er spilt inn.
