Holder seg i eliteserien

Når en serie er kommet til den sjette sesongen, er det ikke helt uvanlig at handlingen begynner å gå på tomgang.

Det skjer overhodet ikke med spionserien «Slow Horses». Hvordan greier de det?

En av årsakene er at forfatteren Gabby Chiappe, som tok over manusarbeidet etter Will Smith, også har sans for skarp dialog og morsomme plottvendinger. En annen er at vi nå kjenner miljøet og karakterene. Dermed kan manusforfatterne kaste oss rett inn i intrigene uten å bruke tid på etablering og forklaring.

En tredje årsak er at ingen av sesongene føles som gjentagelser. Hver og en har en ny vri. I forrige sesong handlet det om honningfeller og terror. I den sjette skaleres det hele ned og blir mer personlig, men ikke mindre spennende av den grunn.

Gary Oldman er tilbake som Jackson Lamb, den prompende sjefen for mislykkede MI5-agenter i avdelingen kalt Slough House. Denne gangen må han nøste opp i hvorfor tidligere agenter ender opp døde. Ved første øyekast kan det virke som bisarre ulykker, men Lamb aner ugler i den berømte mosen.

Samtidig er Diana Taverner, spilt av den fabelaktige Kristin Scott Thomas, blitt sjef for MI5. Nettet strammer seg til, og gammelt grums kommer til overflaten. Etter en blamerende TV-opptreden kan hun lande på beina nok en gang?

Balansen mellom råskap, mørk humor, brutal vold og spenning er nær perfekt. Dette trer tydelig frem i møte med de russiske drapsmaskinene. Kyle Soller og MyAnna Buring er iskalde på grensen til det parodiske, men holder det akkurat innenfor det troverdige.

Plottet er nært, intimt og dødelig. Dialogen er strålende, intrigen er stram, og med seks episoder er dødpunktene luket ut. Den ferske sesongen scorer høyt med intense spenningssekvenser.

Et lite minus er at handlingen sprer våre helter til forskjellige steder. Dermed svinger Lamb selv inn og ut av handlingen. Det er ingen tvil om at seriens vittige humor bringes til live av Gary Oldmans shabby, men sylskarpe agent. Oldman er seriens sjel, men han får strålende hjelp av resten av skuespillerne.

Mick Jaggers stemningsfulle åpningslåt fortsetter å være et perfekt lydbilde til serien der vi virkelig er «surrounded by losers, misfits and boozers». Det pumpende, elektronika-inspirerte lydbildet, skapt av Daniel Pemberton og Toydrum, underbygger det rufsete miljøet. «Slow Horses» fortsetter å være en stjerne på seriehimmelen.