Castello har flott uteservering og dårlig mat

Klar for knusktørre burgere og kald mat? Bli med til Castello på Sørenga.

Det er en av de dagene! Solen skinner tidlig i april, og Sørenga glitrer i vannkanten. Castello bader i sollyset. Det er umulig ikke å sette seg ned på den fine uteserveringen.

Den gigantiske restauranten byr på over 300 sitteplasser og har sågar ringeklokke på bordene, slik at servitørene raskt kan hjelpe deg. Vi spent på om det fungerer i praksis. De hyggelige servitørene er kjapt ute med vann, menyer og to iskalde øl.

Menyen er variert og stor, så her finner alle garantert noe de har lyst på. En slags Egon-restaurant i vannkanten. Her tilbys brunsj, tapas, burgere, pizza, pasta, salater og en egen barnemeny. Det meste er kjent: lasagne, pasta med kremet saus, pizza parma, kyllingklubber, kjøttboller, løkringer og focaccia med aioli. Få ting overrasker eller virker spennende.

Vi er i spansk modus og bestiller en rekke tapasretter. Til dette ønsker vi en vin fra samme land og velger Pazo de San Mauro Albarino fra Galicia. Vinlisten er ikke omfattende, men Castello har fine beskrivelser av de ulike vinene.

Etter 40 minutter kommer maten. For å stagge den verste sulten hadde det vært lurt å servere litt focaccia mens folk venter, eller eventuelt porsjonere ut rettene. At alt kommer samtidig er vel litt av konseptet med tapas, men med så mange varmretter som her, blir maten fort kald.

Heldigvis er det ingen grunn til bekymring. All maten er uansett kald. Her har tydeligvis noen av rettene ventet på at alt skal bli ferdig.

Lammecarréen er en skandale. Den er knusktørr og iskald. To små biter til 159 kroner er ikke verdt prisen, men karrisausen er smaksrik og god. Pluss også for frisk rucola.

Det mest overraskende er at man feiler med klassikerne pimientos de padrón og albondigas. De små grønne paprikaene virker som om de er blitt liggende lenge i stekepannen. De er veldig slappe og myke, men gir en fin nøtteaktig smak.

Albondigas – kjøttboller – ser innbydende ut, men innfrir ikke. «Pikant tomatsaus» står det i menyen, men det vi får servert er mildt og smakløst. Selve kjøttbollene har derimot et lite sting, men det er godt gjort å servere disse kalde. De burde ha vært mye varmere.

Vi må bare teste ut ringesystemet på bordet. Det har klødd i fingrene etter å trykke på knappene: Én for å bestille, én til regning, og en knapp for «cancel» om du har trykket feil. Det fungerer utmerket ... til å begynne med. Servitøren er raskt ved bordet for å hjelpe til. Ellers ser vi ikke noe til dem, bortsett fra når de rydder bort tomme fat.

Det er ting hos Castello som er verdt å skryte av. Entrecôten er mør og fint krydret og serveres med den samme gode sausen som vi fikk til lammekjøttet. Kjøttet er kaldt, men dette er likevel kveldens «høydepunkt».

Hvitløksbrødet er heller ikke varmt, men er fint stekt og har en bra mengde mozzarella over seg. Cherrytomatene burde hatt mer intens tomatsmak, men dette er også godkjent.

Det står dårligere til med retten «Taste of France». To miniburgere virker som om de er laget av sement. De er steinharde, rene mordvåpen, brødet er tørt og den store tomatskiven smakløs. Litt chèvre på brødet er det eneste positive med retten.

Den eneste retten hvor kjøkkenet faktisk våger seg frempå, er på rekene. Her er de rause med både chili og store mengder hvitløk, men det er merkelig at de ikke greier å servere kongerekene varme.

Regningen blir selvfølgelig forsøkt bestilt med knappen på bordet, men systemet fungerer ikke lenger. Vi trykker flere ganger, men ingenting skjer. Vi spør til slutt en servitør, men hun glemmer oss. Til slutt kommer noen når vi ringer for n’te gang.

Castello har en flott beliggenhet, men leverer svakt når det gjelder maten. Spisestedet er fint for noen glass med drikke, men maten bør man innta et annet sted. De får en syltynn treer. Her må det gjøres grep på kjøkkenet!