Holzweiler Platz bør ta seriøse middagsgrep

Kaldt kjøtt, glemt saus og latterlig lang ventetid. Hva har skjedd med Holzweiler Platz restaurant?

Spisestedet ligger flott til i Oslos mest populære område. Alle skal visst spise i Bjørvika, og stadig flere restauranter dukker opp her. Platz ligger på det åpne torget. Lokalene rommer både klesbutikk og restaurant. Så langt, så bra!

Snøhetta har designet lokalene, og det er lyst og innbydende. Plassene lengst bort fra kassen og toalettet er hyggeligst, og vi får bord langs det ene store vinduet. Servitøren mangler smil, ja, generelt all mimikk, men kommer etter hvert med menyer og to kalde øl.

Da Holzweiler åpnet dørene for fire år siden, hadde de en nokså ambisiøs meny og masse spennende småretter. Den gang spiste vi en 12-retters smaksmeny. Nå har menyen krympet, og et par av rettene serveres kun til lunsj.

Vi starter kvelden med en salat og tartar. Her kommer kveldens første feilskjær. Tartaren ser god ut, men mangler salt. Tilbehøret løfter heldigvis smaken noe. Det er deilig med masse stekt og søtlig løk, sopp og et knasende element i makadamianøtter med lett kokospreg.

Salaten er frisk og god. Det er bra at man har et vegetartilbud, men som del av den magre middagsmenyen føles den mer som en siderett. Fetaost er blandet med salat, masse valnøtter og søtlig granateple. Det er også et pent sennepspreg her som kler salaten. Fargerikt og mye mat for 185 kroner.

Kebaben hos Platz fikk mye blest da Eyvind Hellstrøm en gang kunne melde at dette var hans favoritt, og den er fortsatt bra.

To halvdeler med masse god urtesaus, kål og mye saftig svinekjøtt. Det hadde hatt godt av mer krydder, men dette er uten tvil kveldens beste rett og beste kjøp til 245 kroner. Ingen billig shawarma, men den metter og smaker godt!

Vi har bestilt en flaske hvitvin til maten, men her må man arrestere spisestedet. Dreissigacker Riesling Trocken 2023 koster 190 kroner på Vinmonopolet. Hos Holzweiler Platz tar de 820 kroner. Det er 4,3 ganger av polprisen!

Det er lekkert med det flotte tregulvet, hvite buer og taket med sine trespiler, men servicen er ikke like flott.

Vi blir spurt om vi skal ha mer mat og får beskjed om at kjøkkenet stenger snart. Klokken er 18.45, så vi slenger på kylling og biff. Det står på nettsiden at kjøkkenet stenger klokken 20, men mulig de velger å stoppe serveringen tidligere når det er lite folk på besøk.

Det er mulig kjøkkenet blir irritert av nye bestillinger, for det tar svært lang tid før hovedrettene faktisk kommer. Her er det også tydelig at kjøttet har ventet lenge på kyllingretten.

Hva skjedde med varmelamper og varme asjetter? Nå kommer det en kald tallerken med kaldt kjøtt på toppen. Det er lite å utsette på den smakfulle entrecôten, men det er aldri gøy med mat som mangler varme.

Det står i menyen at kjøttet kommer med urtesausen chimichurri, men den får vi aldri. Det mest positive er pommes friten til 75 kroner som vi har bestilt ved siden av. Den er sprø, varm og har masse salt på seg.

Nå kommer en gjeng med damer inn i restauranten, og plutselig var ikke kjøkkenet stengt likevel. Gryter og stekepanner er igjen klare for å jobbe.

Imens spiser vi hovedretten med kylling. Den er et bedre valg enn biffen. De kunne ha marinert den i spennende smaker, men den er nokså saftig og en god deal til 295 kroner.

De burde brukt mye mer av nam jim, den klassiske thailandske sausen, for å tilføre mer syre og krutt til retten. Kokken må også lære seg å varmebehandle pak choi lenge nok. Nå kan det se ut som om den har den fått to sekunder i pannen.

Til slutt gjør vi en grov bom: Vi bestiller dessert.

Det er ingenting galt med de luftige og tykke pannekakene med masse frukt, men kokken har innført gå-sakte-aksjon på kjøkkenet. Det tar 50 minutter før pannekakene står på bordet.

Det føles nesten som om Holzweiler Platz burde, eller har innsett, at de burde satse på å servere kun lunsj. Middagen blir for lite ambisiøs, for varierende og langdryg. Steng dørene etter lunsj eller ta seriøse middagsgrep.