Alle vil ha Mont d'Or: – Det har eksplodert

«Vi har fått inn Mont d'Or», står det på de store krittavlene utenfor ostebutikken Fromagerie på Majorstuen. Osten, som produseres både på de franske og sveitsiske sidene av Jurafjellene, får man nemlig ikke tak i hele året.

Mont d'Or-osten ystes kun i perioden 15. august til 15. mars. På Fromagerie har de tatt den inn hver sesong siden butikken åpnet for 19 år siden.

– Det har vært veldig bra salg hele veien. Vi har liksom pushet på og prøvd å spre ordet, men nå går det av seg selv. Det har eksplodert, sier innehaver Gunn Hege Nilsen.

De solgte omtrent 2000 oster forrige sesong, som hun anslår er 20 ganger så mye som i de første årene. Nilsen sier det begynte å ta av for 3–4 år siden.

Hos Ostebutikken på Grünerløkka ser de samme tendens. De begynte å selge Mont d'Or da de åpnet for 11 år siden.

– Da solgte vi lite. Det var få som visste hva det var, sier Ingvild Rønneberg Kopperud, en av to innehavere.

For tre-fire år siden så de en helt tydelig endring. Det tok av.

– Plutselig visste veldig mange hva det var. I tillegg ble Jura-vin populært, og det går jo som hånd i hanske, for osten kommer jo fra samme sted.

I fjor serverte de 540 Mont d'Or-oster i restauranten I tillegg ble 250 oster kjøpt med hjem.

– Vi har hatt mange dates her over en Mont d'Or. Det er perfekt delemat, sier Kopperud.

Matimportør Oluf Lorentzen bekrefter at etterspørselen har økt. De siste fire årene har de syvdoblet salget: Fra 558 kartonger i 2021/22-sesongen til 3900 kartonger sist sesong. Hver kartong inneholder seks oster.

Nilsen hos Fromagerie tror en del av årsaken til populariteten skyldes at Mont d'or er en sesongost.

– Nå har du sjansen, liksom. I tillegg er den jo veldig god.

Hun forteller at historien til Mont d'or starter med en annen ost: Comté. Den lages i fjellene øst i Frankrike om sommeren og veier over 40 kg.

– Kyrne gir mye mindre melk om høsten og vinteren, slik at det er utrolig mye mer jobb å samle opp nok melk til å lage de store ostehjulene. Derfor begynte folk å lage mindre, andre typer oster. Slik startet Mont d'Or-tradisjonen.

Det strides visst om osten er en fransk eller sveitsisk oppfinnelse. I dag er i alle fall produksjonen størst på den franske siden av Jurafjellene.

– Det er så mange som har villet snakke med meg om Mont d'Or etter at jeg kom hit. Dere virker jo nesten besatt!

Emma Young har vært i Oslo i under et døgn når Vink treffer henne. Hun er her for å holde foredrag under oste-NM. Young er ostekonsulent og skribent fra Storbritannia. Hun jobber blant annet for den franske osteprodusenten Mons, hvor hun veileder ostebutikker i alt fra presentasjon til kutting av ost.

– Jeg har skjønt at dere hopper på så fort den er til salgs her i Norge, men hjemme er det typisk noe vi spiser rundt juletider, sier hun.

Også Young mener ostens korte sesong gjør den ekstra morsom å spise. Selv er hun begeistret for den fruktige smaken og den kremete og klissete konsistensen.

– Den har en fin styrke, ikke for intens. I tillegg er det ganske interaktivt å spise den, og ganske fotogent også.

Sveitsisk Mont d'Or er rødere i skorpen enn den franske. I tillegg er det forskjell på melken som brukes. I Sveits er melken såkalt termisert. Det betyr at melken varmes opp i noen få sekunder for å øke holdbarheten.

I Frankrike bruker de råmelk, noe som ifølge Nilsen gir en større variasjon i smak.

Det har også noe å si når i sesongen du spiser osten. I starten av Mont d'or-sesongen har osten ofte en lettere og mer fruktig karakter, mens den utvikler seg til å bli kraftigere og mer fyldig utover i sesongen.

Her hjemme er det ovnsbakt Mont d’Or som er det vanligste. Young foretrekker selv å spise den romtemperert med litt baguette til.

– Jeg er en purist, sier hun.

Nilsen fra Fromagerie forteller at det er to hovedretninger innen bakt Mont d'Or.

Man kan putte den rett i ovnen som den er og spise den smeltet med baguette. Eller man kan stikke hvitløksfedd og rosmarin nedi og helle over litt hvitvin eller hetvin før osten går i ovnen. Den serveres gjerne med kokte poteter og franske sylteagurker.

– Men alt er lov!

Fiken, honning, nøtter, spekeskinke – her er det bare å velge tilbehøret man selv liker.