Bare ordentlig god mat

Erling Viksjøs trekantede kjempe i naturbetong er et syn. Hardt og offensivt utenpå, mykt og lunt inni.

Akkurat som maten som serveres i bygningens første etasje. På Tomodomo lages nudlene for hånd. Halve uken serverer de tykke udonnudler, halve uken er det ramen på menyen.

Jeg har altså vært innom to ganger i det siste. Heldige meg.

Trekanten sto ferdig i 1969 og huset et par tiår Oslo Helsråd. Årene etter har blant annet UiO holdt til i lokalene, før Entra og MAD Arkitekter renoverte bygget.

I 2022 åpnet det som Trekanten, et slags kulturhus. En periode hadde Jizo Noods en pop-up her med nudelservering to ganger i uken. Nå er pop-upen blitt permanent og har omdøpt seg til Tomodomo.

Vi begynner med å bestille alle smårettene, en blanding av japanske og sørkoreanske smaker. Det er salte og deilige edamame i skallet sitt, en raus skål med kimchi. Den er spicy og deilig, men ikke den mest funky jeg har vært borti.

Gyoza fylt med svinekjøtt krydret med ingefær, sesamolje og løk er sånt som jeg liker det, med en deig som er både sprø og myk, og et fyll som er saftig og stappet med salt, lett syrlighet og umami.

Onsdag til lørdag er det udon på menyen. Dette er tykke, japanske nudler som de lager selv. De har fire varianter på menyen, to med svinekjøtt og to veganske.

Vi velger variantene med kjøtt. Spicy udon ... la meg bare tørke meg rundt munnen ... ouff! Konsistensen på nudlene er vanedannende. Seige og myke og så tykke at den søtlige smaken av hvetemel kommer frem. Du kan bare tenke deg hvor deilig det er med chilisaus med miso til.

Umamifesten toppes med en rå eggeplomme du blander inn før du spiser. Det gjør sausen mer kremet, mens maiskorn bidrar med frisk sødme.

Lokalene har begynt å fylle seg opp med en stor gjeng som skal på et foredrag av noe slag. Er du ute etter restaurantfølelsen, er ikke dette stedet. Men ønsker du et raskt måltid der alt er laget fra bunnen, er du på rett sted.

Selv om spicy udon har slått ordentlig an, er det de mildere variantene som blir kveldens favoritt. Goma dare udon har en sesambasert saus. Sesamfrø består av omtrent 50 prosent fett, noe som gir en utrolig rik og deilig saus. Igjen er det godt stekt svinekjøttdeig med masse umami, eggeplomme og vårløk.

Noriflak

gir en lett syrlighet og dybde til smaken.

Dette er rett og slett utrolig godt. Selv om mine spisepinneferdigheter kommer til kort i møtet med de tykke, glatte nudlene, jobber jeg hardt og målrettet. Maten skal inn i munnen – sporenstreks!

Nei, lubne, deilige udonnudler er en favoritt, spesielt med så smakfullt tilbehør som vi får her.

Søndag til tirsdag er det ramen på menyen. Jeg må jo sjekke ut det også. I ramensuppene er nudlene tynnere. Jeg bestiller en skål med signatursuppen Signature shoyu. Her er kraften kokt på kyllingbein. Den er mild og klar.

Det soyamarinerte egget har fått marinere såpass lenge at smakene har trukket inn. Eggeplommen er smilende. Ja, vi smiler sammen. Er dette i ferd med å toppe udon-kvelden?

Så fort jeg tar en bit av den grillede svineribben, skjønner jeg at jeg har fått en ny ramenfavoritt i Oslo. Kjøttet er så godt tilberedt at det smelter på tungen og bare etterlater grillsmaken.

En halv grillet tomat, vårløk og syltet bambus frisker det opp. Helt nydelig!

Teksten i menyen som beskriver desserten, avslører ikke akkurat hva man får.

«Jiggly Cat. Blueberry-Yuzu Sauce, Bourbon Vanilla.»

Det hjelper heller ikke at servitøren sier følgende når jeg spør om vi kan dele en dessert:

– Jeg har ikke hjerte til å drepe den, men du kan få med en kniv.

Jeg er ingen morder, så jeg bestiller to. Den lille pannacottakatten må være byens søteste dessert. Og det hjelper at den er ordentlig god. Gelatinen kjennes best i detaljene. Ørene er litt vel stive, men hva gjør vel det når rumpa er som fløyel?

Ny sterk anbefaling fra meg: Stikk til Tomodomo, og kurér forkjølelse og mørketidstrøtthet. Ikke forvent en storflott restaurantopplevelse. Forvent ordentlig god mat.